I dagens verden har Nancy Allen blitt et tema av generell relevans og interesse for mange mennesker. Dens innvirkning dekker ulike områder, og implikasjonene blir stadig tydeligere i samfunnet. Enten det er på det personlige, arbeidsmessige eller sosiale området, har Nancy Allen utløst debatter, forskning og refleksjoner rundt sin innflytelse og rekkevidde. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Nancy Allen, fra dens opprinnelse og utvikling til dens effekter og konsekvenser i miljøet vårt. Det er viktig å forstå og grundig analysere Nancy Allen, for å ha en helhetlig og objektiv visjon om dens betydning i vårt daglige liv.
Nancy Allen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Nancy Anne Allen 24. juni 1950[1] ![]() The Bronx | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, modell, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller ![]() | ||
Utdannet ved | Lee Strasberg Theatre and Film Institute Academy of Mount St. Ursula High School High School of Performing Arts | ||
Ektefelle | Brian De Palma (1979–1984) (avslutningsårsak: skilsmisse) Craig Shoemaker (1992–1993) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Aktive år | 1962–2008 | ||
IMDb | IMDb | ||
Nancy Allen (født 24. juni 1950) er en amerikansk skuespillerinne, kjent for sine roller i flere filmer regissert av Brian De Palma på 1970- og tidlig på 1980-tallet.[2] Hennes utmerkelser inkluderer én Golden Globe-nominasjon og tre Saturn Award-nominasjoner.
Allen vokste opp i The Bronx og gikk på High School of Performing Arts med ambisjoner om å bli danser. I begynnelsen av tjueårene flyttet hun fokuset til skuespill og flyttet til Los Angeles for å forfølge en karriere der.[3] Hennes første store rolle var som Chris Hargensen i Brian De Palmas filmatisering av Carrie (1976). Allen fikk deretter hovedrollen i Robert Zemeckis-komedien I Wanna Hold Your Hand (1978), etterfulgt av en støtterolle i Steven Spielbergs Unnskyld, hvor er Hollywood? (1979).
Allen giftet seg med De Palma i 1979, og hennes påfølgende portrettering av en prostituert som er vitne til et mord i hans film Kledd for mord (1980) ga henne en Golden Globe-nominasjon for «New Star of the Year». Hun dukket deretter opp i De Palmas Blow Out (1981), hvor hun spilte en kvinne som var innblandet i et attentat. Allen og De Palma skilte seg i 1984.
Hun dukket opp i science fiction-filmene Strange Invaders (1983) og Philadelphia-eksperimentet (1984), samt Abel Ferraras The Gladiator (1986). Allen ble for alvor kjent for rollen som Anne Lewis i Paul Verhoevens RoboCop (1987), en rolle hun gjentok i de to oppfølgerne som fulgte. Hun spilte også i Poltergeist III (1988), Limit Up (1990) og The Patriots (1994).
Allen trakk seg tilbake fra skuespill i 2008 og ble involvert i kampen mot kreft etter at hennes venn Wendie Jo Sperber døde av brystkreft i 2005.[4] I 2010 ble hun utnevnt til administrerende direktør for weSPARK Cancer Support Center i Los Angeles, som ble grunnlagt av Sperber.[4]