I dagens verden spiller Namsos-ulykken en grunnleggende rolle i samfunnet, enten som et referansepunkt i historien, som hovedperson i et tema av allmenn interesse eller som en relevant karakter i dag. Dens innflytelse strekker seg til flere aspekter av dagliglivet, og dens relevans kan ikke ignoreres. I denne artikkelen vil vi dypt utforske betydningen av Namsos-ulykken og dens innvirkning på ulike felt, fra kultur til politikk, teknologi og økonomi. Gjennom en omfattende analyse vil vi søke å finne årsakene bak dens bemerkelsesverdige innflytelse og plassen den inntar i det moderne samfunnet.
Namsos-ulykken | |||
---|---|---|---|
Luftfartsulykke | |||
Årsak | Innflyvningsfeil | ||
Ulykkessted | Berg | ||
Dato | 27. oktober 1993 | ||
Land | Norge | ||
Passasjerer | 17 | ||
Mannskap | 2 | ||
Omkomne | 6 | ||
Overlevende | 13 | ||
Luftfartøy | |||
Operatør | Widerøe | ||
Tok av fra | Trondheim lufthavn, Værnes | ||
Bestemmelses- sted | Namsos lufthavn | ||
Omkomne | 6 | ||
![]() Namsos-ulykken 64°29′20″N 11°42′30″Ø |
Namsos-ulykken var en flyulykke som rammet Widerøes Flyveselskap den 27. oktober 1993.
Widerøes Twin Otter, de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter, LN-BNM i rute fra Værnes til Namsos var under innflyvning til Namsos lufthavn kl. 20.30 da det traff tretopper og havarerte i et skogholt på Berg i Overhalla kommune.
Journalist i lokalradioen «Klompen», Kjartan Trana, hoppet på en av brannbilene og dekket saken fra ulykkesstedet.
Flyet hadde et mannskap på to og 17 passasjerer. To av mannskapet og fire av passasjerene omkom i ulykken.
Under innflyvning til Namsos lufthavn kom flyet for lavt i forhold til flyplassen, traff tretopper og havarerte. Som følge av at flyet traff tretoppene i et stort skogsfelt, mistet det mye fart, som førte til at mange overlevde ulykken.
Ulykken ble undersøkt av Havarikommisjonen for sivil luftfart. Rapporten[1] som kom ut i 1996 påpeker en rekke bakenforliggende faktorer som kan ha hatt innflytelse for at ulykken skjedde. Rapporten har 26 tilrådninger.