NORLA
I denne artikkelen skal vi fordype oss i temaet NORLA og hvordan det har påvirket ulike samfunnsområder. Siden fremveksten har NORLA fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og skapt debatter og kontroverser rundt implikasjonene. Gjennom årene har NORLA utviklet seg og tilpasset seg endringene i den moderne verden, og påvirket alt fra politikk og økonomi til populærkultur og underholdning. Gjennom denne analysen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til NORLA, for å forstå dens betydning og betydning i dag.
NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet er et ikke-kommersielt informasjonskontor som skal spre kunnskap om og fremme norske bøker og forfattere i utlandet. Driften og aktivitetene blir betalt av den norske staten via Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet. Det er ansatt 7 personer ved kontoret. Margit Walsø overtok i 2011 som direktør for NORLA etter Gina Winje. Informasjonskontoret hadde i 2017 et statstilskudd på ca. 15 millioner kroner.
Aktiviteter
NORLA hjelper norske forfattere og forlag å knytte kontakt til utenlandske forlag, oversettere, læringsinstitusjoner og andre som er interessert i norsk litteratur. Kontoret utgir også publikasjoner om norske bøker, deltar på bokmesser utenlands, arrangerer oversetterseminarer og støtter oversettelser fra norsk økonomisk.
Historikk
Kontoret for norsk litteratur i utlandet ble opprettet i 1978 for å stimulere salg av norske forfatterrettigheter til utlandet. NORLA ble reorganisert i 1987. I 2003 ble det slått sammen med MUNIN – Marketing Unit for Norwegian Non-Fiction, som var den tilsvarende organisasjonen for norsk faglitteratur. Etter sammenslåingen promoterer NORLA både skjønn- og faglitteratur. Navnet NORLA er en forkortelse for Norwegian Literature Abroad («norsk litteratur utenlands»). NORLA flyttet i 2009 til nye lokaler i tilknytning til Nasjonalbiblioteket i Observatoriegaten i Oslo.