I dag er NAV et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin relevans i vårt nåværende samfunn, har NAV nådd et viktighetsnivå som går utover bare å være en kjepphest. Gjennom årene har det utviklet seg og blitt et samlingspunkt for diskusjon og interesse på ulike områder. Fra dens innvirkning på teknologi til dens innflytelse på populærkulturen, har NAV vist seg å være et emne som er verdt å utforske i dybden for å forstå dens sanne rekkevidde og relevans i dag. I denne artikkelen vil vi fordype oss i NAVs verden for bedre å forstå dens innvirkning og betydning i hverdagen vår.
Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. |
NAV | |||
---|---|---|---|
Arbeids- og velferdsforvaltningen | |||
Type | Etat | ||
Virkeområde | Norge | ||
Etablert | 2006 | ||
Arbeids- og velferdsdirektør | Hans Christian Holte | ||
Lokale ledd | 456 NAV-kontorer[1] | ||
Motto | «Vi gir mennesker muligheter» | ||
Ansatte | Ca. 22 000[2] | ||
Nettsted | www.nav.no (no) | ||
Erstatter | Arbeidsmarkedsetaten | ||
NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen, opprinnelig Ny arbeids- og velferdsforvaltning) består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten (herunder Arbeids- og velferdsdirektoratet) og de delene av kommunenes sosialtjenester som inngår i de felles lokale kontorene.[3] NAV har ca. 22 000 medarbeidere, herav ca. 15 500 i Arbeids- og velferdsetaten og ca. 6 500 i kommunene.[4]
Lederen for NAV har tittelen arbeids- og velferdsdirektør.
Utdypende artikkel: NAV-reformen
Muligheten for en felles etat for arbeid, trygd og sosialtjenester ble først bedt utredet av Stortinget i desember 2001.[5] Stortinget mente dette kunne løse problemet med at personer ble kasteballer mellom arbeidsmarkedsetaten (Aetat), trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten. Bondevik II svarte med å foreslå to etater. Også Rattsø-utvalget som la fram NOU 2004:13 i juni 2004, foreslo to etater[6] for å begrense utfordringene med omstilling og ledelsesutfordringer når det gjaldt å samle et stort antall ulike oppgaver innen én etat.
I mars 2005 hadde imidlertid vinden snudd, og da Bondevik II la frem st. prp. 46 «Ny arbeids- og velferdsforvaltning»[7], ble det foreslått én etat. Forslaget fikk bred tilslutning i Stortinget, og 1. juli 2006 ble NAV offisielt etablert[8]. Det første NAV-kontoret åpnet i Trøgstad i Østfold i oktober samme år.[9][10] Det siste av 457 kontorer åpnet i Kristiansand i april 2011, noe som markerte en avslutning på organiseringen av NAV-reformen.[11]
Ifølge myndighetene var hensikten med NAV-reformen å bryte med etablert norsk trygde- og stønadspolitikk, og legge kraft bak arbeidslinja: «Dagens organisering er i for stor grad preget av en historisk bakgrunn med en annen avveining mellom politiske mål og hensyn», står det i innstillingen fra Rattsøutvalget (NOU 2004:13)[12].
I kjølvannet av arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystads avgang 10.04.2015 uttalte professor Terje P. Hagen, som ledet et evalueringsutvalg av NAV i 2010, at «det var et feilgrep å etablere NAV», mens Carl I. Hagen mente at «det er for sent å reversere det nå.»[13]
NAV var opprinnelig en forkortelse for Ny arbeids- og velferdsforvaltning, men er nå et egennavn og var et registrert varemerke.[14] NAV skriver navnet med store bokstaver (majuskel, også kalt versal).[15]
Det er lokale NAV-kontorer i alle norske kommuner.[16] Ved disse kontorene skal brukerne normalt møte et integrert kontor der ansatte i arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste jobber sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Det er første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste. NAV ble opprettet med hjemmel i arbeids- og velferdsforvaltningsloven av 2006. NAV er i utøvelsen av sitt arbeid bundet av bestemmelsene i Forvaltningsloven.
Minstekravet til et NAV-kontor er økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (henholdsvis sosialtjenesteloven kapittel 5 og 5A) fra kommunen og hele det statlige tjenestespekteret fra de tidligere trygdeetaten og Aetat.[17]
Den lokale samarbeidsavtalen fastsetter hvilke tjenester det enkelte kontor tilbyr utover minstekravet.
NAV Arbeid og Ytelser (NAY) utfører vedtak i NAV-systemet, basert på innstilling fra lokale NAV-kontor. De har ikke direkte publikumskontakt. Vedtak fattet av NAY skal påklages til det lokale kontoret, dernest til NAV Klageinstans.
Ikke alle fylker har en NAY-enhet, det er 21 avdelingskontorer med 10 underavdelinger.[18] Saker må dermed tidvis behandles i et annet fylke enn det NAV-klienten bor i.
Hierarkisk[19] er NAY direkte underordnet Arbeids- og velferdsdirektoratet.
NAV har hjelpemiddelsentraler knyttet til de lokale avdelingene. Sentralene har ansvar for å bistå funksjonshemmede med nødvendige hjelpemidler. Offentlige instanser og andre med ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer kan bruke sentralene som ressurs- og kompetansesenter. Hjelpemiddelsentral ene skal sikre at hjelpemidler forvaltes forsvarlig og i tråd med folketrygdens regler.
Arbeidsmarkedsopplæring, også kalt AMO, er tiltak i form av arbeidsretta opplæring og trening for å folk tilbake i (lønnet) arbeid.
AMO tilrettelegges av NAV og kan søkes av både ordinære arbeidssøkere og arbeidssøkere som er under yrkesrettet attføring. Opplæring kan skje gjennom arbeidsmarkedskurs eller innenfor det ordinære utdanningssystemet.
For å kunne delta må man være over 19 år og registrert som arbeidssøker med et behov for kvalifisering. Vanligvis får man opplæring ved å delta på et arbeidsmarkedskurs. Ordinære arbeidssøkere kan få opplæring i inntil 10 måneder, mens arbeidssøkere på yrkesrettet attføring kan få opplæring i inntil tre år.
NAV tilbyr flere måter å komme i kontakt med NAV.
NAV kontaktsenter[20], "Skriv til oss" og chatboten FRIDA. NAV ble i juli 2024 tildelt pris for inkluderende design, og hun tar unna samtaler som tilsvarer omlag 70-80 veiledere per dag i NAV Kontaktsenter. Frida svarer på generelle spørsmål, er veiviser på nav.no og til riktig kanalvalg for henvendelsen. Hun kartlegger også hva henvendelsen gjelder før chatten eventuelt settes til en veileder.[21]
NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse var et kompetansesenter tilknyttet NAV[22] som ble nedlagt 31. desember 2016. Det skulle bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne ble inkludert i utdanning og arbeidsliv. Kompetansesenteret skulle bistå i komplekse brukersaker for funksjonshemmede i utdanning og arbeidsliv, men også for de som ikke kunne delta i arbeidslivet.
I mars 2011 ble fire spesialenheter innen NAV Hjelpemidler og tilrettelegging slått sammen til et nasjonalt fagmiljø. Kompetansesenteret var lokalisert i Oslo, og besto av 55 ansatte (pr jan 2012) fra de tidligere kompetansemiljøene: