Nøstvet
I dagens verden er Nøstvet et tema av stor betydning som fortsetter å skape interesse og debatt. Nøstvet har lenge vært et møtepunkt for en lang rekke meninger, og dens relevans fortsetter å øke i dag. Enten det handler om historiske, kulturelle, sosiale eller politiske aspekter, fortsetter Nøstvet å være et tema med konstant aktualitet og fortsetter å vekke nysgjerrigheten og interessen til et bredt spekter av publikum. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene ved Nøstvet, og utforske dens betydning og implikasjoner i ulike sammenhenger.
| Nøstvet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Nøstvet 59°45′05″N 10°47′58″Ø | |||
Nøstvet er navnet på en gård i Ås i Akershus i som ga navn til nøstvetøksen, et redskap brukt i jeger- og fangstkulturen fra den eldre steinalderen (mesolitikum) i Norge. Ved gården ble det funnet rundt 300 nøstvetøkser.[1] Denne øksetypen har i sin tur gitt sitt navn til det som oppfattes som en fase eller et såkalt kulturkompleks i steinalderen, nøstvetkulturen. Den første forskeren som postulerte at det her var snakk om en egen fase, var Andreas M. Hansen i 1904.
I dag er Nøstvet gård nedlagt, men stedet er skiltet, like vest for Vinterbro-senteret i Ås kommune. Selve steinalderboplassen lå egentlig på Sjøskogen, en husmannsplass under Nøstvet.[2]
Nøstvetkulturens mest kjente minne er helleristningen av en elg ved Ekeberg i Oslo, gjenoppdaget i 1915.[3] Bare ti helleristninger er kjent fra den tiden, og alle viser elger med et inntegnet labyrintmønster over kroppen.[4]
Se også
Referanser
- ^ Ingunn Haraldsen: «Steinalderkultur under lupen», Forskning.no 12. november 2008
- ^ Solberg, Bergljot: «Nøstvetkomplekset» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. november 2021 fra
- ^ Elgen på helleristningen, Ekeberg
- ^ Knut Reidar Andreassen: «Nøstvetkulturen», NRK