Muskötunnelen
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Muskötunnelen på ulike aspekter av samfunnet. Fra dens innflytelse på et personlig nivå til dens innvirkning på økonomi og politikk, har Muskötunnelen vært gjenstand for debatt og analyse i ulike scenarier over tid. Gjennom en reise gjennom ulike perspektiver vil vi søke å forstå hvilken rolle Muskötunnelen spiller i dagliglivet og i menneskehetens fremtid. I tillegg vil vi undersøke mulige utfordringer og muligheter knyttet til Muskötunnelen, med sikte på å belyse dens relevans og konsekvenser i dag.
| Muskötunnelen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Andre navn | Muskötunneln | ||
| Sted | Stockholms län | ||
| Strekning | väg 539 (Muskövägen) | ||
| Åpnet | 1964 | ||
| Lengde | 2960 | ||
| Høydemeter | 66 muh. | ||
| Trafikk | 1700 | ||
 Muskötunnelen 58°58′18″N 18°03′42″Ø | |||
Muskötunnelen (svensk: Muskötunneln) er en undersjøisk veitunnel i Sverige. Tunnelen forbinder øyene Muskö og Yxlö i Haninge og Nynäshamn kommuner i Stockholms län. Sammen med resten av Muskövägen (vei 539) binder den Muskö til fastlandet. Tunnelen er 2 960 meter lang og ble åpnet i 1964 etter 4 års byggetid. Den når 66 meter under havet og har ett løp med ett kjørefelt i hver retning. Muskötunnelen ble bygd av det svenske forsvaret, som hadde flere store installasjoner på Muskö, blant annet marinebasen Musköbasen.
Muskötunnelen var Sveriges lengste tunnel da den ble åpnet, og også Nordens lengste veitunnel i noen måneder fram til Røldalstunnelen i Norge ble åpnet. (På det tidspunktet fantes det lengre jernbanetunneler i Norge, men ikke i Sverige.) Da tunnelen var ny hadde man store problemer med vannlekkasjer. På det meste lekket 28 000 liter vann i timen inn i tunnelen, men ved hjelp av diverse tetningsmetoder er lekkasjen redusert til 7 000 liter i timen i dag. Forsvaret har redusert sin aktivitet på Muskö, og tunnelen er derfor mindre viktig for forsvaret i dag enn den var tidligere.
Tunnelen er Sveriges dypeste veitunnel.[trenger referanse]