Morea

I dagens verden har Morea fått stor relevans på ulike områder. Enten på det politiske, sosiale, kulturelle eller teknologiske området, har Morea posisjonert seg som et sentralt tema for debatt og interesse. Dens innvirkning har blitt notert i folks daglige liv, så vel som i dynamikken i samfunn og utviklingen av forskjellige bransjer. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og betydningen av Morea i dag, samt dens innflytelse på ulike aspekter av livene våre. Videre vil vi analysere hvordan Morea fortsetter å være et referansepunkt i samtidsverdenen og hvordan dets relevans vil fortsette å øke i fremtiden.

Kart over Peloponnes i middelalderen.

Morea (gresk: Μωρέας eller Μωριάς, fransk: Morée, italiensk: Morea, tyrkisk: Mora) var navnet på halvøya Peloponnes i det sørlige Hellas i middelalderen og tidlig moderne tid. Navnet henviser også til en bysantinsk provins i regionen, kjent som Despotatet Morea (gresk: Δεσποτάτο του Μυστρά) fra midten av 1300-tallet til midten av 1400-tallet.

Etymologi

Det er en del usikkerhet til opphavet til middelaldernavnet «Morea», som er nedtegnet først på 900-tallet i bysantinske krøniker.

Tradisjonelt har forskere antatt at navnet har sin opprinnelse fra ordet morea (μορέα), i betydningen morus, morbær,[1] et tre som, selv om det var kjent i regionen i antikken, fikk sin verdi først etter 500-tallet da silkeormer ble smuglet inn fra Kina til Det bysantinske rike. Deretter begynte man å plante morbærtrær i så omfattende grad på Peloponnes at området rundt Theben ble kjent som Morokampos og Theben selv ble kjent for sin silke.[2] I dag produseres det ikke silke ved Theben og morbærtrærne er ikke lenger dominerende i landskapet, men sletten rundt har beholdt sitt navn Morokampos fra trærne som i sin tid gjorde byen rik.[3]

En britisk forsker på Det bysantinske rike, Steven Runciman, har foreslått at navnet i stedet har sin årsak i at Peloponnes ligner på formen til et blad fra morbærtre.[4] Jakob Philipp Fallmerayers alternative forslag[5] er at navnet kommer fra det slaviske ordet for more, i betydningen «hav».

Referanser

  1. ^ Liddell, Henry George; Scott, Robert: μορέα i: A Greek-English Lexicon. Perseus.tufts.edu.
  2. ^ Darby, H.C. (1957): «The face of Europe on the eve of the great discoveries» i: The New Cambridge Modern History, bind 1, s. 34.
  3. ^ Heurtley, W.A.; Darby, H.C.; Crawley, C W. (1967): A Short History of Greece from Early Times to 1964, s. 49.
  4. ^ Runciman, Steven (1991): «Morea» i: A Traveller's Alphabet, Thames & Hudson
  5. ^ Fallmerayer, Jakob Philipp (1825-30): Geschichte der Halbinsel Morea während des Mittelalters, Stuttgart.

Eksterne lenker


Autoritetsdata