Monoteletisme

I dagens verden har Monoteletisme blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien, er Monoteletisme et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Gjennom historien har Monoteletisme spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og dens betydning fortsetter å øke i dag. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden relevansen av Monoteletisme og dens innvirkning på ulike områder, og tilby en fullstendig og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Monoteletisme (fra gresk: mono:en thelesis:vilje) er en kristologisk lære som forfekter at Kristus bare har en guddommelig vilje.

Monoteletismen vokste fram på 600-tallet, som et resultat av den monofysitiske striden. Monoteletistene aksepterte tonaturslæren, dyoteletisme, bortsett fra at man hevdet at Jesus Kristus bare hadde en guddommelig vilje.

Monoteletismen ble sterkt motarbeidet av blant andre Maximus bekjenneren og ble forkastet som vranglære av det tredje konsilet i Konstantinopel i 680-681.