Mohamed Masmoudi

I våre dager har Mohamed Masmoudi blitt et tema med stor interesse og relevans i dagens samfunn. Med den konstante utviklingen av teknologi og globalisering har Mohamed Masmoudi fått en grunnleggende rolle i våre daglige liv. Fra sin innvirkning på økonomi og politikk, til sin innflytelse på kultur og underholdning, har Mohamed Masmoudi klart å fange oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene knyttet til Mohamed Masmoudi, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens utvikling over tid. Hva er den sanne innvirkningen av Mohamed Masmoudi på samfunnet vårt? Hvordan har vår måte å se og leve Mohamed Masmoudi på endret seg gjennom årene? Dette er noen av spørsmålene vi skal prøve å svare på gjennom denne uttømmende analysen.

Mohamed Masmoudi
Født29. mai 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mahdia[5][4]
Død7. nov. 2016[2][3][6][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Mahdia[5][4]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, ambassadør Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of Tunisia to France (1965–1970)
  • ambassador of Tunisia to France (1957–1958)
  • Minister of Foreign Affairs (1970–1974)
  • Minister of Tourism (1960–1961) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSadiki College
Doktorgrads-
veileder		Francis Balle[7][8]
PartiNeo Destour
Nasjonalitetfransk protektorat av Tunisia (–1956)
Tunisia (1956–)
UtmerkelserStorkors av Den sivile fortjenstorden (1971)[9]
Mohamed Masmoudi på Commons

Mohamed Masmoudi (født 29. mai 1925 i Mahdia i Tunisia, død 7. november 2016 samme sted)[10], var en tunisisk politiker.

Liv og virke

Bakgrunn

Mohamed Masmoudi studerte ved Collège Sadiki i Tunis og fra 1946 filosofi, litteratur og politiske vitenskaper ved Sorbonne i Paris.

Politisk engasjement

I 1949 ble han ordfører for partiet Neo-Destour i Frankrike. Han ble derfor arrestert for en korter tid av den franske protektoratsmyndighet. I 1953 ble han utvist.

Han ble utnevnt til minister i 1954 i Tahar Ben Ammars regjering, og som sådan forhandlet han om intern autonomi for Tunisia overfor Frankrike. I 1956 ble han minister for økonomi og medlem i den tunisiske delegasjon som deltok i seremonien som avsluttet det franske protektoratet for Tunisia.

Etter Tunisias selvstendighet tok Masmoudi plass i politbyrået i Neo-Destour og innehadde flere høye verv, som statssekretær for informasjon 1958–1961 og for turisme i 1961. Han måtte senere fratre på grunn av standpunkter som ble ansett avgjørende for rettssaken mot Tahar Ben Ammar og av «personlig innflytelse» fra president Habib Bourguiba.[klargjør]

I 1965 erstattet han Hassen Belkhodja på posten som Tunisians ambassadør i Frankrike. Han holdt denne stillingen frem til 1970, da han ble utnevnt til utenriksminister etter Habib Bourguiba jr., sønn til president Bourguiba, som ble justisminister.

Masmoudi var en av initiativtagerne til det avbrutte prosjektet dor en tunisisk-libyske union i 1974, som gikk ut på å forene de to landene. Med tanke på prosjektets mislykkende ble han samme år erstattet i regjeringen av Habib Chatti. Han ble også samme år ekskludert fra partiet.[11]

Masmudi ble beskyldt for å ha mottatt bestikkelser fra Frankrike, og reiste da til Frankrike i eksil. Libya betalte hans utgifter ved det parisiske hotell han bodde i, og fra Libya støttet han i 1977 den tunisiske fagforeningsbevegelses opposisjon mot Bourgiba. I 1977 publiserte Masmoudi boken Les Arabes dans la tempête i form av et langt åpent brev til Bourguiba. Ved sin retur til Tunisia ble han derfor arrestert, og satt i husarrest til 1980.

Etter at han i 1980 hadde måttet distansere seg offentlig fra Muammar Gaddafi ble han løslatt, og han dro da i eksil til Libya. Gaddafi tilbød ham i 1984 posten som Libyas sendemann til De Forente Nasjoner, men Masmudi ville ikke, fordi han da ville tape sitt tubnisiske statsborgerskap. Etter Bourgibas fall vendte Masmudi i 1987 tilbake til Tunisia. Fra 2010 og noen år fremover bodde Masmoudi i De forente arabiske emirater.

Litteratur

  • Lothar Rathmann: Geschichte der Araber – Von den Anfängen bis zur Gegenwart, Band 7 (Der Kampf um den Entwicklungsweg in der Arabischen Welt), Seiten 359 und 370. Akademie-Verlag Berlin 1983
  • Gustav Fochler-Hauke (utg.): Der Fischer Weltalmanach 1971, s 178. Frankfurt am Main 1970
  • Robin Leonard Bidwell: Dictionary of Arab Modern History, s 268. London/New York 1998
  • Sabih M. Shukri (utg.): The International Who's Who of the Arab World, Second Edition, s 349. London 1984

Referanser

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009425, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1178011119, besøkt 30. mai 2020
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Muḥammad al- Maṣmūdī, BNF-ID 12624102t
  4. ^ a b c d kapitalis.com
  5. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1178011119, besøkt 10. juni 2020
  6. ^ www.jeuneafrique.com
  7. ^ www.theses.fr
  8. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 422171
  9. ^ BOE ID BOE-A-1971-40561
  10. ^ «Décès de Mohamed Masmoudi : Le compagnon terrible de Bourguiba». Leaders (på franska). 8. november 2016. Besøkt 10. november 2016. 
  11. ^ Rathmann, 359