Mjær
I denne artikkelen vil Mjær bli behandlet fra et tverrfaglig og oppdatert perspektiv, for å uttømmende analysere og forstå alle aspekter knyttet til dette emnet. Det vil bli gjort en omvisning i den historiske bakgrunnen, de ulike aktuelle teoriene og tilnærmingene, samt de praktiske og sosiale implikasjonene som Mjær innebærer. Den vil søke å tilby en fullstendig og balansert visjon som lar leseren tilegne seg omfattende kunnskap om denne problemstillingen som er så aktuell i dag.
| Mjær | |||
|---|---|---|---|
 Øst for Mari kirke | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Akershus, Østfold | ||
| Kommune | Enebakk, Indre Østfold | ||
| Areal | 1,67 km²[1] | ||
| Høyde | 110 moh.[1] | ||
| Nedbørfelt | 147,71 km²[2] | ||
| Vassdrag | Mossevassdraget | ||
| Posisjon | |||
 Mjær 59°41′56″N 11°03′08″Ø | |||
Mjær eller Mjærvann ligger i Ytre Enebakk og Indre Østfold[3], 109 meter over havet. Vannet har tilsig fra Østmarka i Oslo via Sværsvann, Langen og Våg, og drenerer via Hobølelva til Vansjø i Østfold. Deler av vannet brukes av Enebakk Vannskiklubb, som har hevdet seg bra i internasjonale konkurranser.
Vannet er et eutroft lavlandsvann. Dette gir en rik vegetasjon, og vannet omtales som spesielt verneverdig på grunn av et mangfold av øyenstikkere.[4] Vannet var det mest krepserike vannet i Akershus i 1988, men bestanden har minket drastisk de senere årene.[5] I 2016 ble det påvist krepsepest i Mjær, Tangenelva, Hobølelva og andre deler av Morsavassdraget.[6]
Langs vestsiden av vannet går fylkesvei 120, og i nordenden av vannet ligger Ytre Enebakk skole.
Se også
Referanser
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 22. april 2015
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 22. april 2015
- ^ «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 22. januar 2017.
- ^ (no) Mjær i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ «Ulrika Jansson: Naturtypekartlegging i Enebakk kommune 2010, BioFokus-rapport 2011-5» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. oktober 2013. Besøkt 11. mai 2012.
- ^ «Krepsepestsmitte påvist i vannprøver og krepseskall fra Tangenelva, Ytre Enebakk». Veterinærinstituttet. 15. august 2017. Arkivert fra originalen 15. juli 2019. Besøkt 15. juli 2019.