Mitrokhin-arkivet

I dagens verden har Mitrokhin-arkivet blitt et tema med stor relevans og interesse for alle typer mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunn, kultur, politikk eller økonomi, inntar Mitrokhin-arkivet en fremtredende plass i den globale samtalen. Opp gjennom historien har Mitrokhin-arkivet vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som har ført til generering av et bredt spekter av meninger og perspektiver på saken. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og relevansen av Mitrokhin-arkivet på ulike områder, samt de ulike måtene den har formet livene våre og verden rundt oss.

Mitrokhin-arkivet er en samling notater sjefarkivar i KGB Vasilij Mitrokhin tok i løpet av sin tjeneste for Sovjetunionens etterretningsorganisasjon og hemmelige politi.

Mitrokhin fikk i 1972 ansvar for å flytte KGBs arkiv fra Lubjanka til en ny bygning i Jasenevo sørvest for Moskva.[1] Arkivet omfattet 300 000 mapper. Mitrokhin kopierte opplysninger fra KGB-dokumenter fra mellomkrigstida og framover til han ble pensjonist i 1984.[2]

Mitrokhin overlot arkivet til britisk etterretningstjeneste og bosatte seg i London i 1992. Sammen med historikeren Christopher Andrew utga Mitrokhin flere bøker basert på materialet. I 2014 ble det gjort tilgjengelig for allmennheten av Churchill Archives Centre ved University of Cambridge.[3]

Bøker

Referanser

  1. ^ «The Mitrokin Archive – A Note on Sources» (på engelsk). Woodrow Wilson International Center for Scholars. Besøkt 12. august 2014. 
  2. ^ «I 12 år noterte han KGB-arkivet på små lapper og smuglet det ut i skoa» (på norsk). Dagbladet. 8. august 2014. Besøkt 12. august 2014. 
  3. ^ «Mitrokhin’s KGB archive opens to public» (på engelsk). University of Cambridge. 7. juli 2014. Besøkt 12. august 2014. 
Autoritetsdata