Misunnelse
I denne artikkelen vil vi fordype oss i emnet Misunnelse, og utforske dens forskjellige fasetter og dens relevans i dag. _Var1 er et tema som har vakt stor interesse på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur, og det har hatt stor betydning for samfunnet. Gjennom historien har Misunnelse spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, deres tro og deres måte å samhandle med verden rundt dem på. Videre har Misunnelse vært gjenstand for debatt og analyser ved en rekke anledninger, noe som har bidratt til å berike vår forståelse av akkurat denne problemstillingen. I de neste linjene vil vi undersøke i detalj de ulike aspektene ved Misunnelse og deres betydning i den aktuelle konteksten.
Misunnelse er en følelse hvor en ikke unner et annet menneskes egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler.
Følelsen kan bli utløst ved at personen sammenligner seg selv med et eller flere andre mennesker. Følelsen trenger ikke være med noe som har med ting, da det sentrale er fornemmelsen av at en annen er i bedre posisjon enn de selv. Misunnelse kan betraktes som det motsatte av velvilje.
Misunnelse er observert hos spedbarn helt ned til fem måneder.[1] Psykologer har kommet frem til flere modeller for å studere hva som fører til misunnelse og har identifisert faktorer som kan resultere i det.[2] Sosiologer har kommet frem til at kulturell tro og verdier spiller en viktig rolle å bestemme hva som fører til misunnelse.[3] Biologer har identifsert faktorer som ubevisst kan føre til sjalusi.[4] Gjennom historien har også kunstnere utforsket hva misunnelse er i malerier, filmer, sang, skuespill, dikt og bøker og teologer har gitt tilbud religiøse syn på skriftene deres i trosretningene.
De syv dødsynder
I den katolske tradisjonen er misunnelse (invidia) en av «de syv dødssynder» og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser egne gaver og streber heller etter andres tilstand i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring. Misunnelse kan i situasjoner forveksles med griskhet og sjalusi, som er en annen dødssynd.
Misunnelse kan komme frem i flere relasjoner, både privat og politisk.
Referanser
- ^ Hart, S (2002). "Jealousy in 6-month-old infants". Infancy. 3 (3): 395–402. doi:10.1207/s15327078in0303_6. PMID 33451216.
- ^ Chung, M., & Harris, C. R. (2018). Jealousy as a Specific Emotion: The Dynamic Functional Model. Emotion Review, 10(4), 272–287. doi:10.1177/1754073918795257
- ^ Clanton, G. (1996), "A SOCIOLOGY OF JEALOUSY", International Journal of Sociology and Social Policy, Vol. 16 No. 9/10, s. 171-189. doi:eb013274
- ^ "Scientists pinpoint jealousy in the monogamous brain". Science & research news | Frontiers. 20 October 2017. Besøkt 3. juli 2021.