Mil

I denne artikkelen skal vi utforske det fascinerende livet til Mil, en karakter som har satt et uutslettelig preg på historien. Fra ydmyk begynnelse til hans oppgang til berømmelse, har Mil fanget oppmerksomheten til tusenvis av mennesker rundt om i verden. Gjennom eksklusive intervjuer og arkivopptak vil vi se nærmere på høydepunktene i Mils liv, hans innvirkning på samfunnet og hans varige arv. Bli med oss ​​på denne reisen gjennom tiden mens vi avslører mysteriene og prestasjonene til Mil, en figur som vil fortsette å inspirere og intrigere kommende generasjoner.

Milepæl fra 1805, da én mil var 11 295 meter.

Mil (av latin milliarium, milepæl) er en enhet for måling av lengde. På norsk tilsvarer nå 10 kilometer én mil[1].

Opprinnelig uttrykte lengden en romersk mil, tilsvarende 1 000 pass (mille passus). Ett pass er lik to skritt, ett med hvert ben, og svarer til den distansen to skritt utgjorde når romerske legionærer marsjerte.

I Norge og Sverige er én mil blitt definert likt siden 1889. Tidligere var imidlertid disse ulike. I Skandinavia er én mil helst blitt kalt rast eller vei. Mil er ikke en SI-enhet og har derfor heller ikke et eget symbol. Det utvidete metriske systemet, SI, ble innført i Norge ved kongelig resolusjon av 19. juni 1977.

Mil er mye brukt i muntlig språk for å angi større avstander, gjerne mellom steder. Mil brukes sjelden skriftlig og da kun uformelt. Mil var mye brukt i tidligere tider, men betydningen var ikke entydig. Den eneste andre anvendelsen av mil i Norge er i nautisk mil (og eventuelt sjømil, en utdatert enhet som på slutten tilsvarte fire nautiske mil).

Andre mil

  • Amerikansk mil er 1 609,347 m (brukt til landmåling).
  • Engelsk mil (statute mile) er lik 1 760 yards (= 5 280 fot), vedtatt i det engelske parlamentet i 1592, er lik 1 609,344 m (eksakt).
  • Geografisk mil = ett lengdeminutt ved ekvator = 1 855,325 m (WGS 84).
  • Irsk mil var 2 048,256 m eller lik 2 240 yards.
  • Italiensk mil var 1 482 m eller lik tusen lengder à 5 romerske fot (det vil si 1000 pass).
  • Nautisk mil var 1 855 m (1⁄60 lengdegrad ved ekvator), nå: internasjonal nautisk mil = 1 852 m (avrundet gjennomsnittlig breddeminutt) (vedtatt av IHC i Monaco i 1929).
  • Nederlandsk mil var ca. 6 880 eller 6 370,7 m eller tilsvarende 20 000 amsterdamske eller rijnlandske fot.
  • Polsk mil var 7 146 m eller lik 7 verster, fra 1819 lik 8 534,31 m.
  • Romersk mil var ca. 1 482 m.
  • Russisk mil var 7 467,6 m eller 7 verster.
  • Sjømil var 7 421,43 m, nå: 7 408 m (tilsvarer fire internasjonale nautiske mil).
  • Skandinaviske mil (fellesbetegnelse):
    • Dansk mil var 7 532,4 m eller tilsvarende 4 lengdeminutter ved ekvator eller én gammel sjømil, nå: 7 421,3 m (WGS 84).
    • Norsk mil var 11 295 m, nå (fra 1889): 10 000 m.
    • Svensk mil var 10 688,54 m, nå (fra 1889): 10 000 m.
  • Skotsk mil var 1 807,3116 m eller 1 976,5 yards.
  • Sveitsisk mil var ca. 4 800 m eller tilsvarende 16 000 sveitsiske fot.
  • Tysk mil (geographische Meile) var ca. 7 420,5 m eller 1⁄15 lengdegrad ved ekvator og landmilen (Gemeine deutsche Meile eller Reichsmeile) fra 1908: 7 500 m.
    • Anhalt mil var ca. 7 532 m.
    • Bayersk mil var ca. 7 415 m.
    • Bøhmisk mil var ca. 7 498 m.
    • Hessen-Kassel mil var ca. 9 206 m.
    • Saksisk landmil var ca. 9 062 m, senere 7 500 m.
    • Schleswig-Holstein mil var ca. 8 803 m.
    • Württemberg mil var ca. 7 449 m.
  • Østerriksk mil var ca. 7 586 m (Wien).

Mil brukt i andre sammenhenger

I tillegg til de overnevnte «mil»-enhetene for store lengdemål (i størrelsesordenen 1000 m til 10 000 m) er andre eksempler på sammenhenger hvor mil er brukt:

  • En dørstokkmil betegner bøygen man må over for å komme i gang med noe.
  • Å ta på seg sjumilsstøvler betyr å haste av sted eller gå fort.
  • Formulering og oppfølging av milepæler inngår vanligvis ved prosjektstyring.
  • Forkortelse for militær
  • Mil brukes iblant som uoffisiell forkortelse for enheter som:
    • Milliradian (offisiell SI-forkortelse: mrad), definert som tusendel av en radian, en enhet som brukes til vinkelmål.
    • Milliliter (offisiell SI-forkortelse: ml), definert som tusendel av en liter, en enhet som brukes til måling av volum.
    • Millimeter (offisiell SI-forkortelse: mm), definert som tusendel av en meter, en enhet som brukes til måling av lengde.
    • Samt alle andre enheter (inkludert ikke-metriske enheter) som har milli-prefikset foran seg
  • MIL var varemerket for bensin og drivstoff solgt av Norsk Brændselolje, et tidligere norsk oljeselskap som ble etablert i 1920. Selskapet var delvis eid av British Petroleum, og BP overtok etterhvert som merke inntil det ble overtatt av og erstattet med Norol (Norsk Olje A/S) i 1976. MIL-navnet ble valgt etter en konkurranse og var i sin tid godt kjent som varemerke.[2]

Se også

Referanser

  1. ^ Holtebekk, Trygve (4. oktober 2017). «mil». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. oktober 2017. 
  2. ^ søkbar digitalkopi av Bensinstasjonen (1995, side 38)