I dagens artikkel skal vi utforske hvilken innvirkning Michel Rocard har hatt på samfunnet vårt. Siden det dukket opp har Michel Rocard fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, og skapt stor debatt og interesse. Fra sin opprinnelse til i dag har Michel Rocard satt et uutslettelig preg på historien, og påvirket hendelser, trender og beslutninger på ulike områder. Gjennom denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan Michel Rocard har formet vår kultur og hvordan den fortsetter å spille en avgjørende rolle i hverdagen vår.
Michel Rocard | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Michel Louis Léon Rocard 23. aug. 1930[1][2][3][4] ![]() Courbevoie[2] | ||
Død | 2. juli 2016[1][5][6][7]![]() La Salpêtrière[8] 13. arrondissement[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, funksjonær ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Faculté des lettres de Paris École alsacienne Lycée Louis-le-Grand École nationale d'administration (1956–1958) Sciences Po (–1950) | ||
Ektefelle | Geneviève Poujol | ||
Far | Yves Rocard | ||
Barn | Francis Rocard | ||
Parti | Section française de l'Internationale ouvrière Parti socialiste Parti socialiste unifié | ||
Nasjonalitet | Frankrike[9] | ||
Gravlagt | Monticello | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2015)
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2015) Kommandør av ordenen for landbruksfortjenster Offiser av Québecs nasjonalorden (2000)[10] Æresdoktor ved université Laval (2013)[11] Kommandør av Æresordenen Storkors av republikken Polens fortjenstorden Honorary Companion of the Order of Australia (1992)[12] Storkorset av Isabella den katolskes orden (2005)[13] | ||
Michel Rocard (1930–2016)[14] var en fransk politiker i det franske sosialistpartiet. Han var statsminister under François Mitterrand i perioden fra 10. mai 1988 til 15. mai 1991. Han var senere medlem av Europaparlamentet.
Michel Rocard var sønn av Yves Rocard, en forsker, professor og motstandskjemper, og nedstammet fra en protestantisk familie fra det fornemme 7. arrondissement i Paris.
Han tok doktorgrad i filosofi, gitt fra Sciences Po Paris (Institutt for politiske studier) og tok slutteksamen i 1958 ved École nationale d'administration (ENA).[15]
I Mitterrands første presidentperiode hadde Michel Rocard en rekke ministerposter, blant annet landbruksminister (1983–1985). Han gikk av i protest mot innføringen av et proporsjonalt valgsystem.[trenger referanse]
Han håpet forgjeves at Mitterrand ikke skulle stille som kandidat til president i valget 1988, slik at han selv kunne bli sosialistenes kandidat.[trenger referanse]
Etter gjenvalget av Mitterrand ble Rocard utnevnt til statsminister. Rocard var meget populær blant velgerne og hans posisjon til høyre blant sosialistene stemte godt overens med valgkampanjens slagord: «et forent Frankrike».[trenger referanse] Som statsminister ledet han spørsmålet om Ny-Caledonia, som endte med problemer i territoriet. Hans bedrifter omfatter også en synkende arbeidsløshet og storskala reformer innen finansieringen av velferdsstaten, fremfor alt (Revenu minimum d'insertion).
Rocard hadde notorisk dårlig relasjon med president Mitterrand hele hans mandatperiode.[trenger referanse] Da Rocards popularitet avtok i 1991, tvang president Mitterrand ham til avgang.[trenger referanse]
Fra 1994 til 2009 var Michel Rocard medlem av Europaparlamentet. Han er kjent for sin motstand mot forslaget å tillate mykvarepatenter i Europa var en stor grunn til at forslaget ble avslått den 6. juli 2005.[trenger referanse]