Opp gjennom historien har Michael Stewart vært et tema med stor interesse og kontrovers. Siden oppstarten har Michael Stewart fanget oppmerksomheten til akademikere, vitenskapsmenn, kunstnere og nysgjerrige generelt. Dens innvirkning på samfunnet og folks daglige liv er ubestridelig, og skaper stadige debatter og refleksjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Michael Stewart, analysere dens innflytelse på forskjellige felt og dens utvikling over tid. I tillegg vil vi undersøke hvordan Michael Stewart fortsetter å være relevant i dag og hvordan den vil fortsette å markere seg i fremtiden.
Michael Stewart | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Robert Michael Maitland Stewart 6. nov. 1906[1][2][3] ![]() Bromley[4] | ||
Død | 10. mars 1990[5][6][2][3]![]() London | ||
Beskjeftigelse | Politiker, lærer ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | St John's College (–1929) (studieretning: filosofi)[4] Christ's Hospital[4] | ||
Ektefelle | Mary Stewart (1941–)[7] | ||
Far | Robert Wallace Stewart[8] | ||
Mor | Eva Blaxley[8] | ||
Parti | Labour Party | ||
Nasjonalitet | Storbritannia USA[9] | ||
Robert Michael Maitland Stewart, baron Stewart av Fulham, (født 6. november 1906 i Bromley i London, død 13. mars 1990) var en britisk sosialdemokratisk politiker og sentralt medlem av Fabian Society. Han var blant annet utenriksminister i to omganger i Harold Wilsons første regjering.
Han studerte filosofi ved St John's College, Oxford, hvor han tok en bachelorgrad i 1929. Stewart satt i Underhuset i perioden 1945–1979, først innvalgt fra Fulham East (til 1955), så fra Fulham (til 1974) og deretter fra Hammersmith-Fulham. Kort etter at han ble innvalgt første gang ble han juniorinnpisker, og fra 1947 til 1951 var han statssekretær i Krigsministeriet. Fra mai til oktober 1951 var han parlamentarisk sekretær i Forsyningsministeriet. Etter Labours valgnederlag i 1951 var Stewart Labours skyggeminister for utdannelse (1955–1959) og boligsaker og lokalstyre (1959–1964).
Da Harold Wilson ble statsminister i 1964 ble Stewart utnevnt til utdannelses- og forskningsminister. I januar 1965 ble han så utenriksminister. Han ble beskrevet av pressen som relativt ukjent, men var samtidig en godt kjent person innen Fabian Society.[trenger referanse]
I 1966 ble Stewart utnevnt til økonomiminister (Secretary of State for Economic Affairs). Fra 1966 til 1968 var han First Secretary of State. Han ble gjenutnevnt til utenriksminister i 1968, og hadde denne ministerposten frem til 1970. Som utenriksminister forsynte han bl.a. den nigerianske regjeringen med våpen for å knuse uavhengighetsbevegelsen i Biafra.[trenger referanse]
Stewart var leder for Labours delegasjon til Europarådet i juni 1970, og var sammen med George Brown president for Labours Europa-komité. Han var medlem av Europaparlamentet fra 1975 til 1976.
I 1964 ble Stewart medlem av Det kongelige råd. Han ble utnevnt til life peer og medlem av Overhuset som Baron Stewart of Fulham i juli 1979.