Denne artikkelen vil ta for seg temaet Michael Somare, som har fått aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra Michael Somare har markert et før og etter i måten vi forholder oss på, til dets innflytelse i den økonomiske og politiske sfæren, har dette temaet vakt stor interesse og debatt blant eksperter og borgere. Langs disse linjene vil opprinnelsen, evolusjonen og konsekvensene til Michael Somare bli analysert, og gi et detaljert blikk på dens nåværende og fremtidige implikasjoner og utfordringer.
Michael Somare | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 9. apr. 1936[1][2][3]![]() Rabaul[2] | ||
Død | 25. feb. 2021[2]![]() Port Moresby[4] | ||
Beskjeftigelse | Politiker (1968–), lærer, radiojournalist ![]() | ||
Embete | |||
Ektefelle | Veronica Somare (1965–2021) (avslutningsårsak: død)[2] | ||
Barn | Arthur Somare Dulciana Somare-Brash Michael Maiwa Somare Bertha Somare Sana Somare | ||
Parti | Pangu Party (–1988) National Alliance Party (–2017) partiløs (1988–1994) Pangu Party (1994–1995) | ||
Nasjonalitet | Papua Ny-Guinea | ||
Utmerkelser | Ridder av Sankt Gregor den stores orden Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Storbånd av Den oppadstigende sols orden | ||
Michael Thomas Somare (født 9. april 1936 i Rabaul, død 26. februar 2021[5]) var en politiker fra Papua Ny-Guinea. Han var landets statsminister fra uavhengigheten i 1975 og til 1980, fra 1982 til 1985 og igjen fra 2002 til 2011.[6]
Somare fikk skolegang og arbeidet som lærer før han ble radiojournalist. I 1965 flyttet han til Port Moresby for å utdanne seg ved Administrative College. Han ble med i en krets som ønsket selvstendighet fra Australia og i 1967 ble Papua New Guinea Union (Pangu) startet.[6]
Somare ble første gang valgt til parlamentet for provinsen East Sepik i 1968.[6]
Somare ble førsteminister da Papua Ny-Guinea fikk selvstyre i 1973.[7] Da landet ble en selvstendig stat 16. desember 1975, ble Somare den første statsministeren. Han hadde regjeringsmakten til 1980.
En ny statsministerperiode fulgte fra 1982 til 1985. I årene fra 1988 til 1992 var han utenriksminister.
Den 5. august 2002 ble han valgt til statsminister på nytt.[8] I 2007 vant han gjenvalg.[9] Han trakk seg i 2011 på grunn av sviktende helse,[10] men forsøkte senere samme år å få tilbake statsministerposten fra Peter O'Neill, noe som ledet til en politisk og konstitusjonell krise,[11] mytteri blant landets militære,[12] og en tilstand med to statsministre før Somare til slutt vek for O'Neill.[13]
I 2012 ble han guvernør for East Sepik, et verv han hadde til han i 2017 trakk seg tilbake fra det politiske liv.[14]
Somare var innehaver av Logohu-ordenen,[15] Papua Ny-Guineas fremste orden.
I 1976 ble han utnevnt til medlem av Det kongelige råd i Storbritannia.[16] Utnevnelse til Order of the Companions of Honour fulgte i 1978.[17] Somare ble i 1990 utnevnt til storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden.[18] Han ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
Somare mottok også Fiji-ordenen.