I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Mellomvalget i USA 2010, som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Mellomvalget i USA 2010 er et tema som påvirker ulike områder av dagliglivet, fra politikk og økonomi, til kultur og utdanning. Det er et tema som genererer debatt, refleksjon og kritikk, og som uten tvil er grunnleggende for å forstå dagens virkelighet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Mellomvalget i USA 2010, analysere dens innvirkning, implikasjoner og relevans i dagens verden. I tillegg vil vi presentere ulike perspektiver og ekspertuttalelser om Mellomvalget i USA 2010, med mål om å tilby en komplett og berikende visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Mellomvalget i USA 2010 var et mellomvalg som ble avholdt tirsdag 2. november 2010. Det ble holdt valg på 435 seter i Representantenes hus, 37 seter i USAs senat og på 37 guvernører i USAs delstater. Det ble dessuten avholdt mange lokale valg på delstats- og fylkesnivå. Det ble også holdt valg på borgermester i flere av USAs største byer som Washington D.C., San Jose og New Orleans.
Demokratene hadde flertall i Senatet og Representantenes hus fra 2006. Resultatene fra valget viste at Demokratene mistet flertallet i Representantenes hus, men beholdt et knapt flertall i Senatet.[1][2]
Republikanerne lå tidlig an til å gjøre det godt i valget. En meningsmåling gjennomført i slutten av august viste at på en generell valgseddel ville 51% stemt på republikanerne, mens 41% ville stemt på demokratene.[3]
En av flere trender i mellomvalget var motstanden mot det etablerte. Tre sittende senatorer, fire sittende representanter og en guvernør som alle ønsket gjenvalg tapte i sine partis primærvalg og fikk ikke stille i hovedvalget.[4] I hovedvalget tapte to sittende senatorer plassen, mens 53 sittende representanter tapte. Av de 53 var kun to republikanere.
Stjerne ved sittende senator. Valgt senator i uthevet skrift. Tredjekandidater som har fått 3,0 prosent eller mer er tatt med i oversikten.