Melanocytt

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2025-04}} etter påstanden. 2024-01

Melanocytt er en type dyrecelle som produserer pigmentet melanin. Den stammer fra multipotente stamceller i fosterlivet som heter nevroektoderm. Hos mennesker finnes melanocyttene primært i hud, hår og øyne, men også i andre organer som nese- og vaginalslimhinnen, indre øret, meninger, bein og hjerte. Dens mest kjente rolle er å produsere pigmentet melanin som skal beskytte kroppen mot ultrafiolaett stråling fra solen. Melanocytten har også en mindre forstått rolle som immuncelle.

Melanocyttens mest kjente funksjon er å produsere pigmentet melanin, av det finnes to typer.

• Feomelanin, gul til rød farge, som blant annet gir fargen til rødhårede personer.
• Eumelanin, brun til svart farge, som gir brunfarge i huden.

Melaninet fra melanocyttene fordeles til omliggende keratinocytter, og kan ses som en liten brunlig brem orientert mot hudoverflaten. Pigmentet absorberer ultrafiolett stråling og reduserer risikoen for at strålingen kan nå underliggende celler og skade arvematerialet deres.

Det er verdt å merke at mørkere hudfarge ikke kommer av et økt antall melanocytter, men heller en økt produksjon av melanin.

Mikroskopisk i normal hud ses melanocyttene oftest som spredte enkeltceller langs den dypeste delen av overhuden (epidermis), kalt basallaget.

Det kan være utfordrende å skille en melanocytt fra en hudcelle; keratinocytt og basalcelle.

Sammenlignet med en keratinocytt, ses en normal melanocytt med en liten, rund cellekjerne som har en mer basofil (blålig) farge og mer kompakt kromatin (arvestoff). Omkring cellekjernen ses en hvit oppklaring som en glorie. Denne oppklaringen kalles en retraksjonsartefakt og oppstår som følge av at cytoplasma krymper og kollapser mot cellekjernen under fremstillingsprosessen. Den kollapsede cytoplasmaen kan ofte ses som en ujevn, rødlig, kantete skygge inntil cellekjernen.^[1]

I tilstander hvor melanocyttene spiller en rolle, er det vanlig å karakterisere dem på bakgrunn av mengden melanin. Redusert mengde melanin omtales ofte som hypopigmentering, og økt mengde melanin som hyperpigmentering. Om en spesifikt ønsker å snakke om mengden melanin, er pigmentering et noe upresist begrep. Ettersom det eksistere andre typer pigmenter i huden, for eksempel pigment fra tatovering eller økt mengde jern ved eldre blødninger eller hyperkromatose. Det er da mer presist å snakke om graden av melanose, hypo- (redusert) eller hyper- (økt).

Som opphav til svulst, er melanocyttens potensiale til å utvikle seg til krefttypen melanom (føflekkreft) den mest fryktede. Den er også opphavet til føflekken, den benigne motparten til det maligne melanomet. Den har også en rolle i andre typer svulster/tumores/lesjoner.

• Seborreisk keratose. Økt melaninproduksjon som kan i keratinocyttene gir en brun til svart farge, og i makrofagene gir en blå til grå farge.
• Dermatofibrom. Hvor den økt mengde vekstfaktor fra fibroblaster kan stimulere melaninproduksjon og gi lesjonen en brunlig farge.
• Arr. Skade og arrdannelse i hud kan føre til både hyper- og hypermelanose. På den ene siden vil en skade som i stor grad erstattes av fibrose gi arret en lysere farge. I motsetning til skade hvor det er dels bevart hud. Vil økt mengde vekstfaktor, som følge av betennelse og nydanning av vev, stimulere til økt melaninproduksjon, og gi arret en mørkere farge. Til forskjell fra fargen etter blødning som følge av skaden, vil den mørke fargen som følge av melanosen være langvarig.