I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Medisinsk teknologi og alt dette temaet har å tilby. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i dag, er Medisinsk teknologi et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike aspektene knyttet til Medisinsk teknologi, og gi våre lesere en komplett og berikende visjon. Enten gjennom sin innflytelse på historien, dens betydning i populærkulturen eller dens relevans i hverdagen, har Medisinsk teknologi blitt et uunngåelig diskusjonstema, og i denne artikkelen skal vi fordype oss i kompleksiteten og betydningen.
Medisinsk teknologi omfatter teknologi og vitenskap som kan brukes for å fremme bedre helse. WHO definerer det som «bruken av organisert kunnskap og ferdighet i form av apparater, medisiner, vaksiner, prosedyrer og systemer utviklet for å løse et helseproblem og forbedre livskvalitet».[1] Det finnes mer enn 500 000 medisinske hjelpemidler man kan bruke på sykehus, helsestasjoner eller private hjem.[2]. Teknologien omfatter hverdagslige ting som plaster, sprøytespisser, enganghshanseker, briller, rullestoler, graviditetstester eller høreapparater. Den omfatter også MR-maskiner, CRISPR eller pacemakers.[1]
I Norge har robortassistert kirurgi vært et satsingsfelt ettersom det kan gjøre det prinsipielt mulig for en kirurg i Tromsø å operere pasienter i Hammerfest. I 2016 var over 1000 inngrep gjort ved hjelp av robot.[3]
Medisinsk tekonologi var et tverrfaglig statsingsområde ved NTNU fra 1999 til 2013. Medisinsk teknologi finnes (pr 2019) som studium blant annet ved Universitetet i Bergen, ved universitetet i Oslo [4], ved Oslomet [5] og ved NTNU [6]. Studiet i Bergen gir kunnskap innen fysikk, kjemi, matematikk, datateknologi, anatomi, og studentene har egen linjeforening kalt "Curie".
Ny medisinsk teknologi kan redde liv, men etiske, økonomiske eller politiske hensyn kan gjøre det problematisk å ta ny teknologi i bruk for fort, eller i det hele tatt. Et dominerende dilemma gjelder hvordan vi skal finne balansen mellom nytte- og plikthensyn.[7] Teknologi som er nyttig bør tas i bruk, mens pliktetiske prinsipper, som at man ikke skal skade, eller at tilgang til en offentlig tjeneste skal være lik for alle, kan veie tyngre enn nytten. Pasientens interesser og samfunnshensyn kan også spille inn. I 2017 skapte legemidlet Spinraza politisk debatt i Norge fordi det var den eneste medisinen mot spinal muskelatrofi [8], men èn dose kunne koste opp mot 1 million kroner.[9] Stramme budsjetter fører til at så dyre medisiner går ut over andre pasientgrupper, og blir et etisk, politisk og økonomisk dilemma.