Massakren på Marsfeltet

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Massakren på Marsfeltet og alle implikasjonene dette emnet har på samfunnet vårt. Massakren på Marsfeltet er et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, skapt lidenskapelige debatter og vekket økende interesse for de mange fasettene. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i historien, virkningen og mulige fremtidige implikasjoner av Massakren på Marsfeltet, analysere hver detalj og tilby en omfattende visjon av dette emnet som er så relevant i dag. Fra opprinnelsen til de nyeste anvendelsene, dykker denne artikkelen ned i en omfattende analyse av Massakren på Marsfeltet med mål om å gi leseren en dyp og berikende forståelse av dette spennende emnet.

Utsyn over Marsfeltet i 2008, sett fra Eiffeltårnet.

Massakren på Marsfeltet i Paris fant sted den 17. juli 1791 under den franske revolusjon.

Massakrens forspill

Etter kongefamiliens mislykkede forsøk på å flykte fra revolusjonen oppstod republikanske stemninger i Frankrike. Den radikale Cordelierklubben ville utnytte disse stemninger for å ta noen skritt nærmere monarkiets fall og innføring av republikk. En resolusjon ble utarbeidet, og klubben, med Danton i spissen, vedtok å undertegne og manifestere resolusjonen ved et massemøte på Marsfeltet.

Dens forløp

Noen radikale politikere gikk ut blant folket for å samle underskrifter mot kongen, og for å holde taler der de kritiserte kongens oppførsel. Mange folk møtte opp, noe rojalistene ikke likte.

På grunn av en alvorlig forstyrrelse utbrøt uroligheter under manifestasjonen. To menn mistenkt for å være spioner ble funnet under podieplattformen, og ble hengt av folk i mengden. Lederen for nasjonalgarden, general Lafayette, beordret garden til å konfrontere forsamlingen, og red foran den inn på området. De klarte å spre mengden.

Men senere kom den enda mer besluttsomt tilbake, ledet av Danton og Camille Desmoulins. Mengden var da på om lag 10 000 personer. Nasjonalgarden svarte med å hive stein på garden, noen skjøt også mot troppene. Garden svarte med å skyte opp i luften for å skremme folkemassene til å slutte. Men det hjalp ikke. Da en dragon ble truffet og falt ned, var det nok. På ordre fra Paris' borgermester Jean Sylvain Bailly gav Lafayette garden ordre om å skyte inn i folkemassene. Omkring 50 personer ble drept og hundrevis såret.

Ettervirkninger

Flere av de ledende venstremennene gikk under jorden eller i landflyktighet. En kortvarig monarkisk reaksjon inntrådte. Mange av de til da dominerende republikanerne hadde flyktet eller gått under jorden. Dermed ble Jakobinerklubben det ledende partiet på venstresiden, og etterhvert det mektigste partiet i Frankrike.

Senere kom Massakren på Marsfeltet å inngå i anklagene mot Bailly og Lafayette. Førstnevnte ble henrettet, sistnevnte tvunget i eksil.

Litteratur

  • Panon Desbassayns: «Tagebuchnotiz über die Vorfälle auf dem Marsfeld (17. Juli 1791)». I: Chris E. Paschold (utg.): Die Französische Revolution. Ein Lesebuch mit zeitgenössischen Berichten und Dokumenten. Reclam, Stuttgart 2000, ISBN 3-15-008535-7.
  • «Denkschrift der Jakobiner über das Massaker auf dem Marsfeld (7. August 1791)». I: Die Französische Revolution. Ein Lesebuch mit zeitgenössischen Berichten und Dokumenten. Reclam, Stuttgart 2000, ISBN 3-15-008535-7.
  • David Andress: Massacre at the Champ De Mars: Popular Dissent and Political Culture in the French Revolution. Royal Historical Soc, 2000, ISBN 978-0861932474.
Autoritetsdata