Masoreter
I våre dager er Masoreter et tema med økende interesse i samfunnet. Betydningen av Masoreter har vært reflektert på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Meninger og perspektiver på Masoreter er varierte og ofte kontroversielle, noe som har skapt konstant debatt rundt dette temaet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske relevansen av Masoreter i dag, og analysere implikasjonene og mulige konsekvenser. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på personlige relasjoner, er Masoreter et tema som ikke etterlater noen likegyldige.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Masoretene (eller massoretene, på hebraisk בעלי המסורה) var dyktige skribenter som blant annet lagde avskrifter av den hebraiske og arameiske delen av De hellige skrifter som utgjør den hebraiske Bibelen. De var hovedsakelig lokalisert på tre steder: Tiberias, Israel og Babylon. Hver gruppe utarbeidet et system for grammatikk og uttale, for å «standardisere» det som inntil da var blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Det mest kjente systemet ble utarbeidet av masoretene i Tiberias ved Galilea-sjøen.
Inntil det sjette århundre e.Kr. hadde de hellige hebraiske skrifter (det gamle testamente) kun vært nedskrevet som konsonanttekst; Vokalene ble overlevert muntlig. Men på den tiden var det mange jøder som ikke lenger var fortrolige med hebraisk, og forståelsen av konsonantteksten stod i fare. For å beskytte teksten utviklet de et skriftlig vokalsystem. Masoretene var meget nøye med ikke å gjøre endringer på den opprinnelige teksten, så de utviklet derfor vokalsystemet som prikker og streker som ble tilføyd over, under og midt i bokstavene i konsonantteksten (se niqqud). De utviklet også et komplisert system som tjente som tegnsetting og som ville hjelpe leseren til en mer korrekt uttale.
Hvis masoretene oppdaget feil eller unøyaktigheter i teksten, forårsaket av tidligere avskrivere, så endret de ikke teksten men skrev en anmerkning i margen. De laget statistikk over ord og uttrykk og utviklet et innviklet kodesystem som skulle hjelpe avskriverne til å lage en så nøyaktig som mulig avskrift. For eksempel så talte de hvert ord og hver bokstav når de laget en avskrift, og de kontrollerte at det midterste ordet og den midterste bokstaven på siden var lik originalen; de til og med avmerket det midterste ordet og den midterste bokstaven i hele pentateuken – alt dette for å lage en så nøyaktig som mulig avskrift. Hvis de fant en feil så skar de ut hele avsnittet eller kastet hele siden, og begynte på nytt.
Det mest kjente systemet ble perfeksjonert av masoret-familiene Ben Asher og Ben Naftali i Tiberias, i det niende og tiende århundre e.Kr. Vi har i dag håndskrifter som stammer fra Ben Asher, men ikke noe fra Ben Naftali. Aleppo-kodeksen er utarbeidet av Ben Asher-familien.
Eksempel på hebraisk tekst med og uten masoretisk punktsetting (Første mosebok 1:1):
