Denne artikkelen vil ta for seg temaet Maskulinitet, som er av stor relevans og interesse for ulike samfunnsområder. Maskulinitet er et tema som har skapt omfattende debatt og har vakt interesse hos en rekke mennesker gjennom årene. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å analysere i dybden ulike aspekter knyttet til Maskulinitet, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag. På samme måte vil ulike perspektiver og tilnærminger bli tatt opp for å gi en bred og fullstendig visjon om dette viktige temaet. Derfor er hovedmålet med denne artikkelen å gi et helhetlig og oppdatert syn på Maskulinitet, for å fremme refleksjon og kritisk analyse rundt dette svært relevante temaet.
Maskulinitet omfatter kulturelt sett trekk som blir tilordnet det mannlige og mandige i forskjellige sammenhenger. Maskulinitet er noen ganger brukt som synonym for manndom. Antonymet til maskulinitet er femininitet.
Ordet maskulinitet vil si «det å være maskulin». Maskulin er lånt fra fransk og avledet av det latinske mas som betyr «hankjønnsvesen». Ordet maskulin kan vise til:
Maskulinitet er et mål på i hvilken grad en kjønnsrolle utfylles av menn. Trekk som ofte blir forbundet med maskulinitet, har sine røtter i nedarvede anlegg, men blir støttet, påvirket og ofte forsterket av strukturer i kulturen, samfunnet eller en sosial gruppe. Mens maskulinitet kan bety forskjellige ting i forskjellige kulturer, har den svært sammenfallende aspekter i sin definisjon på tvers av kulturer. Det mest åpenbare eksemplet på dette er tanken om at mannens maskulinitet blir mindre hvis han oppfører seg «kvinnelig». Noen ganger benytter fagfolk innen kjønnsforskning uttrykket «hegemonisk maskulinitet» for å skille den mest dominerende formen for maskulinitet fra andre varianter. På midten av 1900-tallet kunne for eksempel John Wayne stå for en type maskulinitet, mens Albert Einstein godt kunne bli oppfattet som maskulin, om ikke på en hegemonisk måte.