Mart Siimann

I dagens artikkel skal vi utforske Mart Siimann, et tema som har vekket interesse hos mange mennesker over tid. Mart Siimann er et relevant aspekt i dagens samfunn, siden det påvirker ulike områder av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver på Mart Siimann, så vel som dens innvirkning i dag. Videre vil vi utforske ulike tilnærminger og meninger som har dukket opp rundt dette temaet, med mål om å gi et komplett og berikende syn på Mart Siimann. Ikke gå glipp av denne interessante utforskningen av Mart Siimann!

Mart Siimann
Født21. sep. 1946[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Kilingi-Nõmme[2]
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, direktør, idrettsleder, sportspersonlighet Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Tartu (1965–1971)[2]
Tartu Tamme Upper Secondary School[2]
PartiDet estiske samlingspartiet (1997–1999) (verv eller stilling: styreleder)
Sovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetEstland
Sovjetunionen
Medlem avEstlands olympiske komité (2001–2012) (verv eller stilling: styreleder)
Tallinns byråd (1989–1993)
Utmerkelser2. klasse av Riksvåpenets orden (2001)[3]
Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (1998)
Estlands statsminister
17. mars 1997–25. mars 1999
RegjeringSiimann
ForgjengerTiit Vähi
EtterfølgerMart Laar
Mart Siimann på Commons

Mart Siimann (født 1946) er en estisk politiker, medieleder og idrettsleder. Han var Estlands statsminister fra 1997 til 1999, som representant for Det estiske samlingspartiet.

Liv og virke

Mart Siimann gikk statsgymnas i Tartu og studerte deretter filologi og psykologi ved Statsuniversitetet i Tartu. Han hadde administrative og vitenskapelige stillinger ved universitetet før han ble journalist, programdirektør og senere generaldirektør i Eesti Televisioon. Han var også direktør i Eesti Raadio. Fra 1992 til 1995 var han administrerende direktør i den kommersielle TV-stasjonen Reklaamitelevisioon (RTV).[4][5]

Da Estlands kommunistiske parti brøt sammen ved Sovjetunionens fall sluttet Siimann seg til et forbund av nasjonale kommunister, ledet av Indrek Toome. Siimann var medlem av byrådet (representantskapet) i Tallinn fra 1989 til 1993.[4]

I 1995 ble han valgt inn i Riigikogu og formann for Det estiske samlingspartiets gruppe. Mart Siimann overtok i 1997 som statsminister etter Tiit Vähi, hvis regjering måtte gå av etter anklager om korrupsjon.[6][7] Det var i Siimanns regjeringstid at Estland påbegynte de innledende forhandlingene om medlemskap i EU. Mart Siimanns regjering styrte på et ustabilt grunnlag i Riigikogu, og mistet flertallet ved valget i 1999.[7][8] Han gikk så tilbake til Riigikogu, hvor han satt som medlem frem til 2003.[5]

Fra 2001 til 2012 var han president i Estlands olympiske komité.[5]

Referanser

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022112, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b c d Eesti spordi biograafiline leksikon, ESBL person-ID Mart_Siimann, besøkt 19. november 2024
  3. ^ president.ee, besøkt 18. september 2020
  4. ^ a b Jõeste, Marje (red.) (1993). «Siimann, Mart». Estonia, a Reference Book, 1993 (på engelsk). Oversatt av Tiia Raudma og Margareta de Villacis. Tallinn: Estonian Encyclopaedia Publishers. s. 151. ISBN 5-89900-027-9. 
  5. ^ a b c «Mart Siimann» (på estisk). Eesti Olümpiakomitee. 1. februar 2005. Arkivert fra originalen 20. juli 2011. Besøkt 18. september 2020. 
  6. ^ «Ein personlegdom i estisk politikk». Dag og Tid: 19. 5. februar 1998. 
  7. ^ a b «Mart Siimann Euroopa Liiduga liitumisest: Leedu peaminister oli nii pettunud, et ei öelnud mulle isegi "tere"» (på estisk). 20. august 2016. Besøkt 18. september 2020. 
  8. ^ Farbregd, Turid Auestad (3. mars 1999). «Politisk ryddesjau i Estland». Stavanger Aftenblad.