Mart Helme
I denne artikkelen vil vi utforske i detalj Mart Helme og dens innvirkning på ulike aspekter av våre daglige liv. Fra opprinnelsen til utviklingen har Mart Helme spilt en grunnleggende rolle i måten vi samhandler med verden rundt oss. Gjennom årene har Mart Helme skapt uendelige debatter og diskusjoner, og blitt et tema av interesse for akademikere, fagfolk og allmennheten. Gjennom denne analysen vil vi søke å belyse de ulike fasettene ved Mart Helme og dens innflytelse på vårt nåværende samfunn.
| Mart Helme | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. okt. 1949 (75 år)Pärnu | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, historiker, diplomat, politiker, sanger | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu (–1973) | ||
| Ektefelle | Sirje Helme Helle-Monika Helme | ||
| Far | Enn Helme[1] | ||
| Mor | Äge Helme[1] | ||
| Søsken | Rein Helme (familierelasjon: bror) Reet Auksmann (familierelasjon: søster) | ||
| Barn | Martin Helme (familierelasjon: sønn, mor: Sirje Helme) Maarja Vaino (familierelasjon: datter, mor: Sirje Helme) | ||
| Parti | Det estiske konservative folkepartiet (2012–)[2] Estlands folkeunion (2003–2005)[2] Det estiske frihetspartiet – Bondeforbundet (2002–2002) | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (1949–1991) Estland (1991–) | ||
| Estlands innenriksminister | |||
| 29. april 2019–20. november 2020 | |||
| Regjering | Jüri Ratas II | ||
| Forgjenger | Katri Raik | ||
| Etterfølger | Alar Laneman | ||
Mart Helme (født 1949) er en estisk politiker. Han har vært innvalgt i Riigikogu (Estlands riksdag) siden 2015 og tidligere leder i Det estiske konservative folkepartiet.
Liv og virke
Han er utdannet historiker fra Universitetet i Tartu.[3][4][5][6] I sovjettiden arbeidet han som redaktør i pionérbevegelsens magasin i Estland og i et forlag. Han drev også jordbruk.[5][6]
Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble han byråsjef i det uavhengige Estlands utenriksdepartement.[5][6] Fra 1995 til 1999 var han Estlands ambassadør i Russland.[3][4][6] Han deltok i de estisk-russiske grenseforhandlingene.[4]
I 2000 ble han utenriksredaktør i Eesti Päevaleht, en av Estlands største dagsaviser. Deretter var han universitetslektor og rådgiver for medlem av Europaparlamentet Tunne Kelam.[3][4]
I 2013 ble han leder i Det estiske konservative folkepartiet, som bygde på restene av Estlands folkeunion. I 2015 ble han valgt inn i Riigikogu. Han ble i 2020 etterfulgt som partileder av sin sønn, Martin Helme.[4][7][8] Mart Helme er gift med Helle-Moonika Helme, medlem av Riigikogu for samme parti.[9]
Fra 2019 til 2020 var han Estlands innenriksminister.[3] Han kom med en rekke uttalelser som skapte uro i regjeringen.[10][11] Han måtte gå av etter å omtalt Joe Biden som en «korrupt drittsekk» og anklaget ham for valgfusk i det amerikanske presidentvalget.[12]
Referanser
- ^ a b Kes on kes? Eesti 2000
- ^ a b Estlands forretningsregister
- ^ a b c d «Minister of the Interior Mart Helme» (på engelsk). Republic of Estonia: Ministry of the Interior. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 7. september 2020.
- ^ a b c d e Ammas, Anneli (16. mai 2016). «A genuine nationalist or a laborious landlord?». Postimees (på engelsk). Besøkt 7. september 2020.
- ^ a b c Jõeste, Marje (red.) (1993). «Helme, Mart». Estonia, a Reference Book, 1993 (på engelsk). Oversatt av Tiia Raudma og Margareta de Villacis. Tallinn: Estonian Encyclopaedia Publishers. s. 135. ISBN 5-89900-027-9.
- ^ a b c d «Helme, Mart». The International Who's Who 2000 (på engelsk) (63 utg.). London: Europa Publications. 1999. s. 669. ISBN 1-85743-050-6.
- ^ Kund, Oliver (18. mars 2015). «EKRE – from club status to parliament rank». Postimees (på engelsk). Besøkt 7. september 2020.
- ^ Minkova, Jekaterina (29. juni 2020). «Mart Helme to step down as EKRE chair». Postimees (på engelsk). Besøkt 7. september 2020.
- ^ «Kuusik replacement should be woman, says Estonia 200 candidate» (på engelsk). ERR. 2. mai 2019. Besøkt 7. september 2020.
- ^ «Estlands innenriksminister: Finland har fått kassadame som statsminister» (på norsk). NRK. 16. desember 2019. Besøkt 9. november 2019.
- ^ «Estlands innenriksminister ber homofile dra til Sverige» (på norsk). Dagsavisen. 21. oktober 2020. Besøkt 9. november 2020.
- ^ «Estisk minister må gå etter Biden-uttalelse» (på norsk). ABC Nyheter / NTB. 9. november 2020. Besøkt 9. november 2020.