Marserne (germanere)

Med tiden har Marserne (germanere) blitt et tema med stor relevans i samfunnet vårt. Stadig flere leter etter informasjon om Marserne (germanere), enten av personlig interesse eller av behov for å være klar over den siste utviklingen på dette feltet. Marserne (germanere) har vært gjenstand for en rekke studier og undersøkelser som har gitt overraskende resultater, vekket interessen til både eksperter og hobbyfolk. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Marserne (germanere), dens innvirkning på livene våre og den viktige rollen den spiller på ulike områder.

Kartet viser de germanske stammene i år 50 e.Kr., inkludert marserne.

Marserne var en liten germansk stamme bosatt i det geografiske området mellom elvene Rhinen, Ruhr, og Lippe i den vestlige delen dagens Tyskland i tiden under den romerske keiser Tiberius.[1] De må ikke forveksles med marserne i Italia. De germanske marserne bodde i et område mellom elvene Rhinen, Ruhr og Lippe i den vestlige delen av dagens Tyskland.[1] Det er mulig at denne germanske stammen var en del av sugambrere som oppholdt seg øst for Rhinen etter at de fleste av dem hadde blitt fjernet fra dette området.[2] Strabon beskrev marserne som et eksempel på en germansk stamme som opprinnelig var fra området ved Rhinen, da i en krigsherjet romersk grense, men hadde migrert dypt inn i Germania.[3]

Historie

Den romerske historikeren Tacitus nevner marserne flere ganger, særlig i forbindelse med feltherren Germanicus’ kriger. De deltok i en koalisjon ledet av den keruskiske høvdingen Arminius, og det var denne koalisjonen som i år 9 utslettet tre romerske legioner i slaget ved Teutoburgerskogen. Germanicus så det som sin oppgave å få hevn for nederlaget, og han invaderte marsernes land i år 14 med 12 000 legionærer, 26 kohorter med hjelpetropper og 8 kavaleriavdelinger.[4] Marserne hadde nettopp avsluttet festen for deres gudinne Tanfana, og de var ifølge Tacitus altfor berusede til å kunne forsvare seg mot romerne, og resultatet ble en massakre. I sitt verk Annaler skrev han at et område på 50 romerske mil ble lagt øde ved ild og sverd, og at «Intet kjønn, ingen alder ble spart».[5]

Tacitus nevner en Mallovendus som høvding for marserne.[6] Flere tyske byer vitner om antikkens marsere, eksempelvis Marsberg og Obermarsberg i østlige Nordrhein-Westfalen, og Volkmarsen i nordlige Hessen.

Med dette fulgte andre romerske blodbad. Blant annet ble chatterne overfalt våren i år 15, og det opphisset de germanske stammene så mye at de for en stund la de innbyrdes stridighetene på hyllen og holdt sammen for å slå romerne tilbake. Etter ytterligere to års krig oppga romerne å flytte sine grenser frem til Weser-elven, og i de følgende århundrene kom grensen til å gå langs Rhinen.[7]

De overlevende marserne gikk formentlig inn i andre germanske stammer og stammeforbund, og de er ikke nevnt særskilt i senere opptegnelser.

Referanser

  1. ^ a b Tacitus: Germania, XLIV, 3
  2. ^ Lanting, J. N. & Plicht, J. van der (15. desember 2010): «De ¹⁴C Chronologie van de Nederlandse Pre- en Protohistorie VI» i: Palaeohistoria. Barkhuis. 51/52.
  3. ^ Strabon: Geographia 7.1
  4. ^ Tacitus: Annales, I, 49.
  5. ^ Tacitus: Annales, I, 50-51.
  6. ^ Tacitus: Annals, I.25
  7. ^ Tacitus: Annales, II, 26.

Litteratur