Maridalsveien (Oslo)
I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Maridalsveien (Oslo), et tema som har vekket interessen til mange mennesker gjennom historien. Maridalsveien (Oslo) er et tema som har blitt mye studert og det er skrevet en rekke bøker og artikler om gjennom årene. I denne artikkelen tar vi sikte på å utforske de forskjellige aspektene ved Maridalsveien (Oslo), fra opprinnelsen til dens praktiske anvendelser i hverdagen. Langs disse linjene vil vi oppdage hva Maridalsveien (Oslo) er, hva dens hovedkarakteristika er og hvorfor det er viktig å dedikere tid og oppmerksomhet til det. I tillegg vil vi analysere noen av teoriene og debattene som har dukket opp rundt Maridalsveien (Oslo), samt dens innvirkning på dagens samfunn. Til syvende og sist har denne artikkelen som mål å gi en omfattende og berikende visjon av Maridalsveien (Oslo), slik at leseren kan utvide sin kunnskap og forstå viktigheten av dette emnet i dagens verden.
- Se pekerside for flere forekomster av Maridalsveien.
Maridalsveien (3-39, 45-237, 253-817, 2-30, 38-42, 46-952[1]) er en vei i Oslo. Den går i sør-nord retning, starter ved Møllergata og ender i Maridalen. Fra Møllergata til Uelands gate i sydenden av Alexander Kiellands plass er Maridalsveien grense mellom bydelene St. Hanshaugen og Grünerløkka, langs Kiellands plass til Waldemar Thranes gate ligger den i Grünerløkka bydel, fra Waldemar Thranes gate til Badebakken på Bjølsen i bydel Sagene, og derfra til Brekkekrysset i bydel Nordre Aker i Maridalen.
Beliggenhet og historie
Maridalsveien er 11 km lang, og var opprinnelig en landevei som forbandt Maridalen og forstaden Sagene med byen Oslo. I dag går ca. 6 km av veien i bymessig strøk (syd for Brekkekrysset). Langs Maridalsveien finner en store sammenhengende områder med bevart bebyggelse fra 17- og 1800-tallet.
Ved byutvidelsen i 1859 kom Maridalsveien til å danne bygrense, ettersom vestsiden av gaten nå tilhørte byen. I 1878 ble også østsiden av Maridalsveien en del av hovedstaden.[2]
Langs gaten
I nedre del av Sagene går Maridalsveien gjennom et område med mange bygninger fra industriens første tid midt på 1800-tallet. Enkelte godt bevarte bygninger er eldre:
- Maridalsveien 3 fra 1855 til 1916 produksjons- og lagerlokaler for Christiania Bryggeri
- Biermannsgården (nr. 78), en del fra 1700-tallet
- Vøienvolden gårdsanlegg (nr. 120), våningshus oppført 1710, brukes nå til arrangementer, marked, kafe, lokaler for Foreningen til norske fortidsminners bevaring
- Nedre Vøyen (nr. 87), gårdsanlegg, våningshus oppført 1783
Galleri
-
Maridalsveien 58, toetasjes trehus fra 1856.[3] -
Biermannsgården i nr. 78 -
Nedre Vøyen i nummer 87 -
Maridalsveien 97, trehus hvor de eldste delene er fra slutten av 1700-tallet[3] -
Maridalsveien 101, 103 og 107 i 1916. -
Trehusene i nr. 113 til 115, rødt, og 117 til 119, gult, bygget i første halvdel av 1980-årene.
Referanser
- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (M)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- ^ Alf Næsheim: Kristiania i Oslo (s. 54), Schibsteds forlag 1994, ISBN 82-516-1535-6
- ^ a b Knut Are Tvedt, red. (2010). «Maridalsveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 356. ISBN 978-82-573-1760-7.