Manuel Arteaga y Betancourt
I denne artikkelen vil vi utforske i detalj konseptet Manuel Arteaga y Betancourt og dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Gjennom historien har Manuel Arteaga y Betancourt spilt en grunnleggende rolle i folks liv, og påvirket alt fra kultur til økonomi. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke hvordan Manuel Arteaga y Betancourt har utviklet seg over tid og hva dens innflytelse har vært på ulike områder. I tillegg vil vi ta for oss kontroversene og debattene som dreier seg om Manuel Arteaga y Betancourt, samt mulige løsninger eller alternativer som er foreslått for å adressere effektene. Fra sin opprinnelse til i dag har Manuel Arteaga y Betancourt satt et uutslettelig preg på samfunnet, og i denne artikkelen vil vi undersøke konsekvenser og konsekvenser i vår nåværende verden.
| Manuel Arteaga y Betancourt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. des. 1879[1][2] Cuba | ||
| Død | 20. mars 1963[2] (83 år) Havanna | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1904–), diakon (1902–), katolsk biskop (1942–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universidad Central de Venezuela | ||
| Nasjonalitet | Cuba | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Manuel Arteaga y Betancourt (født 28. desember 1879 i Puerto Principe, nå Camagüey på Cuba, død 20. mars 1963 i Havanna) var en av den katolske Kirkes kardinaler, og erkebiskop av Havanna 1941–1963.
Den 26. desember 1941 utnevnte pave Pius XII ham til erkebiskop av Havana. Han ble ordinert til biskop av den apostoliske nuntius på Cuba, erkebiskop Jorge José Caruana, den 24. februar året etter. Medkonsekratorer var erkebiskopen av Santiago de Cuba, Valentín Zubizarreta y Unamunsaga, og biskopen av Cienfuegos, Eduardo Pedro Martínez y Dalmau C,P.
Han ble kreert til kardinal av pave Pius XII i 1946.
Han deltok i konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII.
Kardinal Arteaga y Betancourt ble forfulgt av Fidel Castros kommunistiske regime, og tok tilflukt i den argentinske ambassade og i nuntiaturet 1961–1962. Fra 1962 til sin død var han pasient ved sykehuset «San Juan de Dios».
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1887
- Kardinal Antonio Vico (1847-1829) *1898
- Erkebiskop George Joseph (Jorge José) Caruana (1882-1951) *1921
- Kardinal Manuel Arteaga y Betancourt (1879-1963) *1942[3]
Referanser
- ^ Munzinger Personen, oppført som Manuel Kardinal Arteaga y Betancourt, Munzinger IBA 00000009484, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7190978, besøkt 9. oktober 2017
- ^ catholic-hierarchy.org arteaga, lest 27. desember 2021