Malaisefelle
Nå for tiden er Malaisefelle et tema på alles lepper. Enten på grunn av sin historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse i dagens verden, har Malaisefelle blitt et interessepunkt for forskere, akademikere og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske dette emnet i dybden fra forskjellige perspektiver, analysere dets opprinnelse, utvikling og konsekvenser på forskjellige områder. Videre vil vi prøve å gi en fullstendig og detaljert oversikt over Malaisefelle, som tar for seg både positive og negative aspekter. Uten tvil er Malaisefelle et fascinerende tema som vekker nysgjerrighet hos mange, og vi er sikre på at informasjonen vi vil presentere her vil være av stor interesse for våre lesere.
Malaisefelle av og til kalt malaisetelt er en stor, teltlignende felle for fangst av flygende insekter. Populært kan den beskrives som et «telt med åpne dører». Særlig vepser og tovinger er dyregrupper som flyr inn i fellen. Den ble oppfunnet av René Malaise i 1934.
Eksempel på bruk
Bruk av malaisefelle er nyttig for å kartlegge det biologiske mangfoldet. I det svenske artsprosjektet ble det brukt 72 feller som tilsammen samlet inn over 40 millioner insekter. Fra dette materialet vil entomologer få økt sin kunnskap om insektene, og det vil oppdages flere nye arter for regionen.[1]
Et annet eksempel på innsamling der bruk av malaisefelle inngikk, kan være resultatet av et par år med innsamling av mygg i delgruppene sumpmygg Bolitophilidae, slimrørmygg Diadocidiidae, hårvingemygg Ditomyiidae, spinnmygg Keroplatidae og soppmygg (Mycetophilidae) i Møre og Romsdal. Ett år (en sommer) stod én malaisefelle på stedet, neste år en vindusfelle på samme sted. Resultatet ble 57 nye arter for Norge og ti nye (ubeskrevne) arter for vitenskapen. Til sammen utgjorde innsamlingen funn av 357 ulike arter, som var mer enn halvparten av de til da kjente norske artene.[2] Trolig er artsantallet i Møre og Romsdal en god del høyere, fordi dette var en passiv innsamling med vindusfelle og malaisefelle. Det vil si at fellene bare fanget de artene som passerte de få kvadratmeterne hvor fellene var plassert.
Virkemåte
Prinsippet er et «telt» som er åpent i begge ender. Midt i teltet går en skillevegg. Malaisefellen plasseres på et egnet sted der insektene gjerne flyr. Langs en skogkant, eller lignende. Når et insekt flyr inn i fellen møter det midtveggen. Vanligvis vil insektet søke oppover og fellen er laget slik at den ender i ett øvre punkt. Her er en liten tunnel eller åpning til en beholder med et flytende middel som både dreper og konserverer dyret. Fellen kan stå noen uker mellom hver tømming.
En vanlig brukt konserveringsvæske er
- 1 del vann
- 1 del alkohol (sprit)
- 1 del Propylenglycol
- 1 dråpe såpe (ødelegge overflatehinnen)
Referanser
- ^ Malaisefälleprojektet i det Svenska artsprojektet. Arkivert 26. oktober 2008 hos Wayback Machine. - søkedato januar 2009
- ^ Kjærandsen, J. & Jordal, J.B. Fungus gnats (Diptera: Bolitophilidae, Diadocidiidae, Ditomyiidae, Keroplatidae and Mycetophilidae) from Møre og Romsdal. Norwegian Journal of entomology. 54 (2) 2007. side 147-172.