I dagens verden har Majoritetsbonus blitt et tema av interesse for både eksperter og allmennheten. Med sin innvirkning på ulike aspekter av samfunnet, har Majoritetsbonus fanget oppmerksomheten til det globale samfunnet og skapt omfattende debatt om implikasjonene. Fra fremveksten til utviklingen over tid har Majoritetsbonus satt et uutslettelig preg på historien og har forårsaket en rekke betydelige endringer på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi se nærmere på virkningen av Majoritetsbonus og utforske dens mange fasetter for å bedre forstå betydningen i dag.
Majoritetsbonus-system er en form for forholdstallsvalg der det største partiet eller koalisjonen får tildelt ekstra representanter, en majoritetsbonus, for slik å sikre stabilitet. Ordningen brukes pr 2017 i Armenia, Hellas, Italia og San Marino. I Italia får partier som oppnår 40% av stemmene automatisk flertall i deputertkammeret [1] og i Hellas får det største partiet 50 ekstra seter av parlamentets totale 300.[2][3]
Benito Mussolini innførte systemet med bonusrepresentanter som gav ham flertall i 1924, men ordningen det ble erstattet av vanlig forholdstallsvalg i 1946. Ordningen brukt i lokalvalg etter krigen, men ble justert for å sikre stabilitet uten å gi stort nok flertall til å endre grunnloven. Italia gjeninnførte ordningen for lokalvalg i 1993 og i 2005 til nasjonale valg. Ved valget i 2013 fikk alliansen IBC 29,55% av stemmene, mens CDX fikk 29,18%. Bonus-ordningen bidro til at IBC fikk 340 seter i parlamentet mens CDX fikk 124. I 2016 innførte Italia en grense på 40% der en andre valgrunde holdes mellom de to største partiene dersom ingen når grensen.[1]
Det finnes to hovedtyper av majoritetsbonus-systemet:
Etter det Italienske valget i 2013 dømte Italias grunnlovsdomstol at loven fra 2005 med majoritetsbonus var i strid med grunnloven. I 2015 ble loven med grense på 40% vedtatt og tatt i bruk fra juli 2016.