Magne Malmanger
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Magne Malmanger i dybden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn vil vi analysere alle fasettene til Magne Malmanger og dens relevans i ulike sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de ulike perspektivene som finnes angående Magne Malmanger, og utforske hvordan det har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi diskutere dens innflytelse på områder som kultur, økonomi og politikk, og reflektere over fremtiden i en verden i stadig endring. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelsesreise om Magne Malmanger og alt dette konseptet innebærer.
| Magne Malmanger | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. mai 1932[1] Bergen[1] | ||
| Død | 12. des. 2023[2] (91 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Professor | ||
| Ektefelle | Marit Lange (1968–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Magne Malmanger (1932–2023[3]) var en norsk kunsthistoriker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han var forfatter av en rekke fagbøker i kunsthistorie.
Malmanger ble mag.art. i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1958. Han hadde studieopphold ved Wadham College i Oxford i 1956–1957 og ved Warburg Institute i London i 1962. Han tok doktorgraden i 1982 på avhandlingen Norsk malerkunst fra klassisisme til tidlig realisme. I den forbindelse bidro Malmanger sterkt til en revurdering av nasjonalromantikken som epoke ved at det nasjonale ble tillagt mindre vekt.[4]
Engasjement
Fra 1959 var Malmanger knyttet til Universitetet i Oslo (UiO) som hjelpelærer i kunsthistorie og logikk, deretter som vitenskapelig assistent ved Institutt for kunsthistorie og klassisk arkeologi fra 1961 og forskningsstipendiat NAVF fra 1964. Malmanger har vært knyttet til Det norske institutt i Roma i to perioder. Fra 1968 til 1974 var han vitenskapelig sekretær der før han i 1974 ble førstekonservator ved Nasjonalgalleriet. Fra 1990 til 1996 var han professor og bestyrer for Institutt for kunsthistorie og klassisk arkeologi ved UiO.
Malmanger var med i juryen på 100 norske professorer som i 1998 valgte ut Bokklubbens Kulturbibliotek. I tillegg til å være en produktiv forfatter med mange fasetter i sitt forfatterskap, har han også vært svært aktiv i kunstdebatt, blant annet som kunstkritiker i Dagbladet. Hans interessefelt spente over et vidt felt innen norsk og europeisk kunsthistorie.
Utmerkelser
Malmanger ble i 2006 utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden.[5] I 2017 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for innsats for kunsthistorie og billedkunst.[6]
Bibliografi
- (no) Publikasjoner av Magne Malmanger i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- (no) Publikasjoner av Magne Malmanger i BIBSYS
- Kunsten og det skjønne, vesterlandsk estetikk og kunstteori fra Homer til Hegel, Oslo 2000, ISBN 82-03-18309-3
- Form og forestilling – Essays i utvalg ved Steinar Gjessing og Nils Messel 1982 ISBN 82-05-13347-6
- Kunsthistorier – Essays i utvalg ved Vilde M. Horvei, Ina Johannesen, Knut Ljøgodt, Victor Plahte Tschudi og Nicolai Strøm-Olsen 2017, ISBN 978-82-690736-0-7
Familie
Magne Malmanger var gift med Marit Lange, som var seniorforsker ved Nasjonalmuseet.
Referanser
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Magne_Malmanger, besøkt 28. juni 2016
- ^ a b Aftenposten, «Magne Malmanger», arkiveringsdato 21. desember 2023, verkets språk bokmål, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 21. desember 2023
- ^ «Magne Malmanger | Dødsannonse». Minnesider. Besøkt 21. desember 2023.
- ^ Ingrid Røynesdal, Stina Høgkvist og Øystein Ustvedt: Magne Malmanger (1932-2023) - Minneord i Aftenposten 2. januar 2024
- ^ Dettaglio decorato Arkivert 5. april 2017 hos Wayback Machine., Presidente della Repubblica.
- ^ «Utnevnelse til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 4. april 2017.