I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Mafrian og Østens katolikos, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens ulike anvendelser i dagliglivet, har Mafrian og Østens katolikos vist seg å være et tema av utvilsomt relevans i dagens verden. Gjennom denne artikkelen vil vi ta en grundig titt på de ulike fasettene til Mafrian og Østens katolikos, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. Fordyp deg i denne spennende reisen og oppdag alt Mafrian og Østens katolikos-verdenen har å tilby.
Mafrian (syrisk Maphryānā) var fra 629 til 1860 en kirkelig tittel i den syrisk-ortodokse kirke som var forbeholdt den øverste biskopen på persisk område (i motsetning til den syrisk-ortodokse moderkirke, som holdt til i Østromerriket). Innehaveren var kirkens biskop av nest høyest rang etter patriarken av Antiokia. Tittelen ble etter hvert utvidet til mafrian og Østens katolikos for å tydeliggjøre at den syrisk-ortodokse kirke opprettholdt kravet på Østens katolikat, dvs. hele kirken i Persia. Denne hadde etter konsilet i Efesos (431) falt til Østens kirke, som av den syrisk-ortodokse kirke ble ansett som kjettersk.
Setet for mafrianen var frem til 1089 Tikrit, deretter Mosul, og fra 1155 Mar Mattai-klosteret, samtlige nord i dagens Irak. Utover århundrene sank andelen syrisk-ortodokse kristne i Persia, slik at tittelen mistet sin opprinnelige betydning. Mafrian og Østens katolikos ble dermed etter hvert en ren ærestittel for patriarkens stedfortreder (og vanligvis selvskrevne etterfølger). Tittelen ble avskaffet i 1860.
Patriarken av Antiokia gjeninnførte i 1964 tittelen Østens katolikos (og metropolitt av Malankara; men ikke mafrian) for overhodet av de syrisk-ortodokse kristne i den indiske regionen Malankara. Denne tittelen er fremdeles i bruk i den malankarisk-ortodoks-syriske kirke, men ble i den syrisk-ortodokse kirke i 2002 endret til katolikos av India.