I dagens verden er Mølje en sak som har fanget oppmerksomheten til samfunnet for øvrig. Med en påvirkning som overskrider grenser og dekker ulike områder, har Mølje blitt et sentralt diskusjons- og debatttema. Enten på grunn av sin innflytelse på populærkulturen, sin relevans i forretningsfeltet eller sin innvirkning på dagliglivet, har Mølje klart å posisjonere seg som en grunnleggende brikke i samtidens diskurs. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike dimensjonene til Mølje, analysere dens betydning, implikasjoner og fremtid i en verden som fortsetter å utvikle seg i et raskt tempo.
Mølje er en matrett som har lange tradisjoner i Norge. Navnet brukes både om kjøttmølje og fiskemølje, men det er stor forskjell på de to rettene. Mens kjøttmølje er basert på kjøttkraft (som oftest av svin) og flatbrød, består fiskemølje av kokt torsk med lever og rogn. Her finnes det utallige variasjoner på både kjøttmølje og fiskemølje. Langs kysten i Troms er fiskemølje «nasjonalretten», og i innlandsområdene spiser man kjøttmølje. Møljetradisjonen står i dag fremdeles sterkt i Buskerud.
Mange steder i landet har mølje vært en tradisjonsrett som ble servert om formiddagen på julaften. I indre Østfold og flere andre steder har det vært tradisjon å servere mølja klokken 12, gjerne til storfamilien, som ofte dro hver til sitt for resten av kvelden.
Mange serverer også kjøttmølje som tilbehør til lutefisk.[1]
En variant som det før i tiden var tradisjon å servere enkelte steder i Finnmark, var mølje av flådde, rensa sauehoder med avhogd snute. Hodene ble lagt i saltlake i 10 – 14 dager og siden kokt med tunger og hjerter. Retten ble kalt kjøttmølje og servert til middag på julaften.
Fiskemølje med torsk spises mest om vinteren mens møljen av sei er mer noe man spiser om sommeren. I fiskmøljen av sei bruker man bare lever, mens den av torsk har man også med rogn. Det er en gammel tradisjon at man fisket juletorsken og lagde mølje til julemiddag i Nordland, men også andre steder var og er dette fremdeles tradisjon.