Lynsjakk

I dagens verden har Lynsjakk kommet til å innta en grunnleggende plass i ulike sfærer av dagliglivet. Enten på arbeidsplassen, akademisk, kulturell eller sosial sfære, har Lynsjakk blitt et tema av relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens innvirkning og relevans har vakt interesse hos forskere, fagfolk og allmennheten, som søker å forstå betydningen og konsekvensene. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Lynsjakk spiller i dagens samfunn, analysere utviklingen, utfordringene og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke hvordan Lynsjakk har formet og vil fortsette å forme det nåværende landskapet, samt fordelene og utfordringene som følger med dets tilstedeværelse i ulike sammenhenger.

Lynsjakk er sjakk der spillerne har 10 minutter eller mindre til å utføre alle trekkene sine. Hvis det spilles med bonustid, faller partiet inn under lynsjakkbegrepet hvis grunnbetenkningstiden pluss 60 ganger bonustiden er 10 minutter eller mindre. De vanligste variantene er 5 minutter på hele partiet, eller 3 minutter med 2 sekunder bonus per trekk. For å holde rede på tidsforbruket, bruker spillerne et sjakkur. Lynsjakk er temmelig populært på mange Internett-sjakksider. Fram til 1950-tallet var det vanlig med en variant hvor en klokke ga lyd fra seg hvert 5. eller 10. sekund, og spilleren som var i trekket måtte da umiddelbart utføre trekket sitt. Hurtigsjakk har ikke så kort betenkningstid.[1] [2]

Den korte betenkningstiden gjør at man har kortere tid på å vurdere hvert enkelt trekk. Dette fører til mer oppjaget spill, særlig når tiden er i ferd med å renne ut. Hvis en spiller bruker opp tiden sin, går seieren til motstanderen, med mindre motstanderen ikke har nok brikker til å vinne spillet. I så fall er resultatet remis. Som i normal sjakk fører også sjakkmatt til vunnet parti. En vanlig regel i lynturneringer er at dersom en spiller gjør et ulovlig trekk, kan motstanderen påpeke det og kreve seieren. Hvis en spiller for eksempel setter sin egen konge i sjakk, kan motstanderen kreve seieren. Det er imidlertid ikke tillatt å slå motstanderens konge, gjør man det kan faktisk spilleren som fikk kongen slått kreve seier på ulovlig trekk. [3]

Referanser

  1. ^ Schuster, Theo (1984). Teknologisk forlags store bok om sjakk. Oslo: Teknologisk forlag. s. 336. ISBN 8251202388. 
  2. ^ Håndbok for Norges sjakkforbunds ungdom. : Norges sjakkforbunds ungdom. 1994. ISBN 8290276141. 
  3. ^ Schuster, Theo (1984). Teknologisk forlags store bok om sjakk. Oslo: Teknologisk forlag. s. 336. ISBN 8251202388.