I denne artikkelen vil vi utforske temaet Lykkehjulet i dybden, analysere dets opprinnelse, dets innvirkning på dagens samfunn og implikasjonene det har på ulike aspekter av livene våre. Fra dets historiske røtter til dets relevans i den moderne verden, vil vi fordype oss i forskjellige perspektiver og meninger fra eksperter om emnet. I tillegg vil vi undersøke hvordan Lykkehjulet har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å forme vår nåtid og fremtid. Uten tvil vil denne artikkelen gi et fullstendig og detaljert syn på Lykkehjulet og dens innflytelse på verden i dag.
| Lykkehjulet | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Gameshow | ||
| Prod.land | Sverige, Norge | ||
| Sendeår | 1990–1993 | ||
| Sesonger | 7 | ||
| Episoder | 500 | ||
| Lengde | 35 (per episode) | ||
| Språk | Norsk / Svensk | ||
| Basert på | Wheel of Fortune | ||
| Foran kamera | |||
| Programleder | Ragnar Otnes (1990-91) Ulrika Nilsson (1990-92) Knut Bjørnsen (1991-93) Lise Nilsen (1992-93) | ||
| Sending | |||
| Periode | 13. mars 1990–16. april 1993 | ||
| TV-kanal | TV3 | ||
Lykkehjulet var et norsk-svensk gameshow som gikk på TV3 fra 1990 til 1993.
Programledere de første årene var norske Ragnar Otnes og svenske Ulrika Nilsson. Nyttårsaften 1991 ble Otnes erstattet av Knut Bjørnsen,[1] og 1. september 1992 ble Ulrika Nilsson erstattet av norske Lise Nilsen.[2]
Programmet het Lyckohjulet i Sverige og var basert på det amerikanske Wheel of Fortune.
Konseptet bestod av en tredelte konkurransen med fire deltakere hver kveld – to nordmenn og to svensker. Oppgaven var å løse en ordgåte etter at man har spilt seg fram til bokstaver. Svenskene skulle finne fram til svenske ordspråk, bygninger, steder og lignende. Nordmennene skulle løse ditto norske. Først konkurrerte svenskene mot hverandre, så nordmennene. Vinnerne av de to rundene gikk til finalen og kampen om hovedpremiene.
Programmet hadde en moderat suksess i Norge.[3] Etter at Knut Bjørnsen tok over programlederjobben i 1991 begynte seertallene å falle i Sverige. Tallene ble etterhvert så lave at svenskene kuttet ut programmet og begynte å sende sin egen versjon. Seertallene i Norge økte imidlertid etter at Bjørnson tok over. Bakgrunnen var at svenske seere hadde problemer med den norske uttalen til Bjørnsen.[4]