Luster prestegjeld

I dag er Luster prestegjeld et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fra forskjellige deler av verden. Betydningen av Luster prestegjeld i dagens samfunn har skapt omfattende debatt og ført til økt interesse for å forstå dens implikasjoner i vårt daglige liv. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden har Luster prestegjeld vært gjenstand for en rekke undersøkelser, diskusjoner og analyser som søker å belyse dens mange dimensjoner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene ved Luster prestegjeld og dens innflytelse på miljøet vårt, med sikte på å gi en omfattende og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.

Dale kirke

Luster prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Indre Sogn prosti. Det omfattet sogn i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke, og hovedkirken var Dale kirke.

Lusters kirkesogn er nå en del av Luster kirkelige fellesråd, og underlagt Sogn prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Dals sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Luster prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden,[3] og besto fra denne tiden av hovedsognet Dale med Fortun, Gaupne og Nes annekssogn.[4]

Lyster prestegjeld dannet grunnlaget for Lyster formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]

Etter at kommunene Luster, Jostedal og Hafslo ble slått sammen til nye Luster 1. januar 1963, ble det gjort endringer i prestegjeldsinndelingen i storkommunen. Gjeldende fra 1. juli 1967, fikk således det minste, Jostedal prestegjeld, tilført sognene Joranger og Fet fra Hafslo prestegjeld, samt Gaupne fra Luster prestegjeld.[6][7]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1919). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 13. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 88. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane, arkivverket.no
  5. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  6. ^ Øvregard, Kåre (2010). Jostedal kyrkje. no#: Skald. s. 34. ISBN 9788279591535. 
  7. ^ «Bergens tidende 1967.03.07». Norge;Vestland;;Bergen;;;;. 7. mars 1967. s. 9. 
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.