I dag er Luster prestegjeld et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fra forskjellige deler av verden. Betydningen av Luster prestegjeld i dagens samfunn har skapt omfattende debatt og ført til økt interesse for å forstå dens implikasjoner i vårt daglige liv. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden har Luster prestegjeld vært gjenstand for en rekke undersøkelser, diskusjoner og analyser som søker å belyse dens mange dimensjoner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene ved Luster prestegjeld og dens innflytelse på miljøet vårt, med sikte på å gi en omfattende og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.
Luster prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Indre Sogn prosti. Det omfattet sogn i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke, og hovedkirken var Dale kirke.
Lusters kirkesogn er nå en del av Luster kirkelige fellesråd, og underlagt Sogn prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Dals sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Luster prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden,[3] og besto fra denne tiden av hovedsognet Dale med Fortun, Gaupne og Nes annekssogn.[4]
Lyster prestegjeld dannet grunnlaget for Lyster formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]
Etter at kommunene Luster, Jostedal og Hafslo ble slått sammen til nye Luster 1. januar 1963, ble det gjort endringer i prestegjeldsinndelingen i storkommunen. Gjeldende fra 1. juli 1967, fikk således det minste, Jostedal prestegjeld, tilført sognene Joranger og Fet fra Hafslo prestegjeld, samt Gaupne fra Luster prestegjeld.[6][7]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]