Denne artikkelen tar sikte på å ta opp betydningen av Luftfukter i dagens samfunn. Luftfukter har vært et tema av relevans i årevis, og virkningen har blitt mye tydeligere i nyere tid. Siden oppstarten har Luftfukter spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og påvirket både på et personlig og kollektivt nivå. I denne anledning vil virkningen av Luftfukter i ulike områder bli analysert i dybden, samt dens relevans i dag. I tillegg søker den å gi et bredt og kritisk perspektiv på rollen som Luftfukter spiller i samfunnet vårt, og synliggjøre dens innflytelse på kultur, politikk, økonomi og teknologisk utvikling.
![]() | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. (2020-12) |
En luftfukter er et apparat som øker luftfuktigheten i luften.
Luftfuktere brukes for å motvirke tørr luft, som særlig er aktuelt på vinterstid. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund[1] er det imidlertid godt dokumentert at luftfuktere også kan føre til helseproblemer og fuktskader, selv om dette i nyere tid er omdiskutert.[2] Dette inkluderer økt forekomst av sopp, midd og bakterier.[3]
Dersom man har for tørr luft kan man bruke en luftfukter til å øke luftfuktigheten. Tørr luft inne oppstår som regel i situasjoner der man har en lavere temperatur ute enn inne, som er vanlig om vinteren. Når kald luft utenfra kommer inn og varmes opp vil den relative luftfuktigheten synke, og luften blir tørr.
Tørr luft inne kan gi problemer som:
Det finnes flere typer luftfuktere: