I dagens artikkel skal vi ta opp temaet Luftfjæring, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Luftfjæring har skapt stor interesse både i det akademiske miljøet og i fagfeltet, på grunn av sin relevans i dagens verden. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Luftfjæring, med sikte på å tilby et komplett og oppdatert syn på dette emnet. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige implikasjoner, vil vi analysere ulike aspekter for fullt ut å forstå betydningen og virkningen av Luftfjæring i dagens samfunn.
Luftfjæring på kjøretøy er en type fjæring som bruker luftbelger i stedet for spiralfjærer eller bladfjærer. Det brukes ofte på tunge kjøretøy og lettere kjøretøy der det er et høyere krav til behagelig kjøring. Fjærelementene består av luftbelger som fylles med trykkluft av en kompressor som vanligvis drives av kjøretøyets motor.
Fordelen med luftfjæring framfor konvensjonelle stålfjærer er bedre kjørekomfort og kontinuerlig variabel nivåregulering. Via kontrollventiler reguleres trykket i luftbelgene avhengig av belastningen.[1]
Luftfjæring kom først på Stout Scarab i 1946, men den første serieproduserte personbilen med luftfjæring var Cadillac Eldorado Brougham i modellåret 1957.[2] Systemet var siden ekstrautstyr på flere amerikanske bilmodeller på slutten av 1950-talet og på enkelte tyske modeller på 1960-tallet. Høye produksjonskostnader og forbedrede konvensjonelle fjæringsystem gjorde at luftfjæring da ikke slo igjennom for vanlige personbiler.
Luftfjæring kom tilbake på slutten av 1990-tallet som ekstrautstyr til Mercedes-Benz S-klasse, og er siden brukt også til andre bilmerker.
Luftfjæring brukes på tunge kjøretøyer. Dermed kan fjæringen tilpasses lastevekten og gi bedre komfort.
På moderne busser brukes luftfjæring ofte for å regulere høyden mellom mellom bussens golv og bussholdeplassen ved på- og avstigning.
Moderne tog og sporvogner er oftest utrustet med luftfjæring mellom boggien og selve vognen. Det gir bedre komfort og automatisk nivåregulering. Golvet i persontog kan dermed holdes i nivå med jernbanestasjonenes plattformer ved på- og avstigning.