Denne artikkelen vil ta for seg temaet Ludvika, som representerer et grunnleggende aspekt i folks liv. I uminnelige tider har Ludvika vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, på grunn av dens innvirkning på ulike samfunnsområder. Gjennom historien har Ludvika spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og påvirket måten mennesker samhandler, tenker og forholder seg til hverandre på. Derfor er det essensielt å fordype seg i de ulike aspektene som Ludvika omfatter, fra opprinnelsen til dens relevans i dag, for å forstå dens betydning og betydning i samtidens kontekst.
Ludvika | |||
---|---|---|---|
![]() Rådhuset i Ludvika | |||
Land | ![]() | ||
Len | Dalarnas län | ||
Kommune | Ludvika kommune | ||
Areal | 1 142 hektar[1] | ||
Befolkning | 14 498 (2010) | ||
Bef.tetthet | 13,73 innb./hektar | ||
![]() Ludvika 60°07′13″N 15°10′14″Ø | |||
Ludvika er en by i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Det er Ludvika kommunes administrasjonssenter. I 2010 hadde tettstedet Ludvika 14 498 innbyggere, hvorav 14 092 i Ludvika kommune og 406 i Smedjebacken kommune.[2]
Det statlige jernverket Gustav Vasa etablerte ved Ludvika omkring 1550 gikk i 1726 over i privat eie.[3] Ved slutten av 1700-tallet vokste bebyggelsen ved bruket. Mot slutten av 1800-tallet gikk det nedover med jernproduksjonen og den opphørte i 1890-årene. Ludvika fikk i 1879 jernbaneforbindelse til Göteborg og i 1900 til Stockholm.[3]
Fra 1900 opplevde Ludvika vekst basert på elektroindustri. Elektriska Aktiebolaget Magnet, som senere ble til ASEA-Ludvikaverken og en del av ABB, ble etablert i 1900.[4]
Ludvika fikk status som municipalsamhälle i 1901 og ble köping i 1915. Bystatus kom i 1919.[3]
Per 2013 sysselsatte ABB rundt 2500 personer i Ludvika, det samme som antallet kommunalt sysselsatte. Landstinget og Spendrups Bryggeri var andre store arbeidsgivere.[5]