I dag er Ludvig Stoud Platou et tema som har fanget oppmerksomheten til et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin innvirkning på industrien, sin relevans i populærkulturen eller sin innflytelse på det vitenskapelige feltet, har Ludvig Stoud Platou klart å krysse barrierene for kjønn, alder og nasjonalitet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Ludvig Stoud Platou og dens betydning i den moderne verden. Fra opprinnelsen til dens fremtidige anslag, vil vi fordype oss i en dyp analyse som vil tillate oss å bedre forstå relevansen av Ludvig Stoud Platou i vårt nåværende samfunn.
Ludvig Stoud Platou | |||
---|---|---|---|
Født | 28. mars 1778[1]![]() Slagelse | ||
Død | 30. nov. 1833[2]![]() Christiania | ||
Beskjeftigelse | Politiker, historiker, lyriker, statistiker, geograf ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo Københavns Universitet | ||
Søsken | Otto Michael Stoud Platou | ||
Barn | Carl Nicolai Stoud Platou Frederik Christian Stoud Platou | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen Ridder av Nordstjerneordenen |
Ludvig Stoud Platou (født 26. mars 1778 i Slagelse, død 30. november 1833 i Oslo ladegård) var en dansk-norsk professor. Han var den første professoren i historie ved universitetet i Christiania.
Ludvig Stoud Platou var far til embetsmannen Carl Nikolai Stoud Platou (1809–1888) og Frederik Christian Stoud Platou (1811–1891), mens dattera Louise ble mor til jusprofessor Marcus Pløen Ingstad (1837–1918).
Platou ble student i 1795, tok skoleembetseksamen i 1803 og ble deretter ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole. Fra 1806 var han overlærer. Etter Enevold Falsens død i 1808 overtok han utgivelsen av avisen Budstikken, som ble organ for Selskabet for Norges Vel. Platou deltok i stiftelsen av dette selskapet, og var senere med i ledelsen.
Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors oppgaver. I 1815 ble han ekspedisjonssekretær i 4. departement (indredepartementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han statssekretær.
Platou representerte Akershus amt på Stortinget i 1824.
(da) «Ludvig Stoud Platou», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XIX, København: J. H. Schultz, 1925, s. 241.