I dagens verden er Ludvig Munk et tema som fanger oppmerksomheten og interessen til et stort antall mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på dagens samfunn eller dens innflytelse på populærkulturen, har Ludvig Munk blitt et tilbakevendende samtaleemne overalt. Fra politiske debatter til akademiske diskusjoner, fortsetter Ludvig Munk å være et hett tema som vekker følelser, meninger og refleksjoner i alle livets sfærer. Med en betydning som overskrider grenser, fortsetter Ludvig Munk å være et interessepunkt for enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner, og konsoliderer seg som et tema som fortsetter å skape interesse og debatt.
Ludvig Munk | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | ca. 1537![]() Vejle | ||
Død | 8. apr. 1602[1][2]![]() Fyn | ||
Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Ellen Marsvin (1589–)[3] | ||
Far | Ludvig Munk til Dalsgaard[4] | ||
Mor | Kirsten Pedersdatter Lykke, heiress of Nordlund[4] | ||
Søsken | Peder Munk | ||
Barn | Kirsten Munk[5] | ||
Nasjonalitet | Norge Kongeriket Danmark |
Ludvig Ludvigsen Munk (født 1537 i Vejle, død 8. april 1602 på Fyn) var en dansk-norsk embetsmann og greve. Han var sønn av Ludvik Munk (1500-1537), og er også omtalt som Ludvig Ludvigsen Munk von Schleswig-Holstein og Ludvig Munk til Nørlund.
Han ble hoffjunker i 1561, gjorde tjeneste i marinen og deltok i Den nordiske syvårskrig (1563–70) til sjøs og til lands. Sammen med stefaren Christoffer Urne ble han tatt til fange i slaget ved Axtorne, men kom i motsetning til ham snart på frifot igjen. Han flyttet til Trondheim i 1571, og tjente der som lensherre over Trøndelag, Jemtland og Herjedalen inntil 1577. Deretter satt han på Akershus som Norges stattholder fra 1577 til 1583. Etter 1583 var han amtmann/lensherre over Hedmark (1587), deretter Lister (1588–89) og fra 1589 igjen Trøndelag. Han var omstridt som lensherre.
Han fikk med den unge Ellen Marsvin til Lundegaard og Ellensborg (1572–1649) datteren Kirsten Munk (1598–1658), som i 1615 ble Christian IVs «hustru til venstre hånd».