Ludvig Aubert
I dagens verden er Ludvig Aubert en sak som har fått stor betydning i samfunnet. I flere år har Ludvig Aubert vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og utdanning. Relevansen til Ludvig Aubert ligger i dens innvirkning på menneskers daglige liv, samt dens innflytelse på utviklingen av samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi videre utforske rollen Ludvig Aubert spiller i ulike aspekter av det moderne livet og undersøke hvordan dets tilstedeværelse fortsetter å forme miljøet og opplevelsene våre.
| Ludvig Aubert | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Ludvig Aubert ca. 1860–1870 Foto: Claus Peter Knudsen | |||
| Født | 22. nov. 1838[1] Christiania | ||
| Død | 5. feb. 1896[1] (57 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Professor, politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Elise Aubert (1864–)[2] | ||
| Far | Ludvig Cæsar Martin Aubert | ||
| Søsken | Andreas Aubert Vilhelm Aubert | ||
| Barn | Bille Aubert Sofie Aubert Lindbæk | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Medlem av | Folkerettsinstituttet (1879–) | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Uppsala universitet (1877)[3] | ||
Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (født 22. november 1838 i Christiania, død 5. februar 1896 i samme by) var en norsk jurist.
Liv og virke
Bakgrunn
Ludvig Aubert var sønn av språkforskeren Ludvig Cæsar Martin Aubert (1807–87), bror av kunsthistorikeren Andreas Aubert og gift med Elise Aubert, som var en populær forfatterinne.
Karriere
Han var professor i lovkyndighet ved universitetet i Kristiania fra 1864, med en avbrytelse i 1884, da han var justisminister i Schweigaards ministerium (Aprilministeriet) fra april til juni. 1877–79 var han formann i den norske veksellovkommisjonen, og fikk dermed stor innflytelse på utformingen av de nordiske veksellovene av 1880.
Aubert skrev flere verker om juridiske spørsmål. Han leverte også to innlegg i striden om Norges statsrettslige stilling i unionen med Sverige, avhandlingene Kielertraktatens opgivelse som unionens retslige grundlag (1894) og La Norvège devant le Droit international (1896). Etter hans død utga Ebbe Hertzberg hans monografi om Norges folkeretslige stilling (1897). I 1883 utga han et arbeid om A. M. Schweigaards barndom og ungdom.
Aubert ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877[4] og ved universitetet i Berlin i 1890.
Aubert var på Lom prestegård da Henrik Ibsen kom dit i 1862 på sin lange fottur. De to gikk sammen over Sognefjellet, en tur som ga Ibsen mange inntrykk til diktingen.[5]
Verker
- Kontraktspantets historiske udvikling, især i dansk og norsk ret (1872)
- De norske retskilder og deres anvendelse (1877)
- Den nordiske vekselret (1880–82)
- A. M. Schweigaards barndom og ungdom (1883)
- Den norske obligationsrets specielle del (1890–1900)
- Grundbøgernes historie i Norge, Danmark og til dels Tyskland (1892)
- Kielertraktatens opgivelse som unionens retslige grundlag (1894)
- La Norvège devant le Droit international (1896)
- Norges folkeretslige stilling (1897)
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 977
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ Uppsala universitet, «Juridiska fakultetens hedersdoktorer», verkets språk svensk, besøkt 28. august 2017
- ^ «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1877» (på svensk). Uppsala universitet. Besøkt 28. august 2017.
- ^ Østvedt, Einar (1967). Med Henrik Ibsen i fjellheimen: Henrik Ibsens egne tegninger og malerier. Skien: Oluf Rasmussens forl.
Kilder
- Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind II, s. 352. København: J. H. Schultz, 1915.
Eksterne lenker
- (no) Ludvig Aubert hos Virksomme ord
- (no) Ludvig Aubert i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Ludvig Aubert