Lorentz Eckhoff
I artikkelen Lorentz Eckhoff skal vi utforske et tema som har vært gjenstand for stor interesse og debatt i dagens samfunn. Gjennom årene har Lorentz Eckhoff fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og allmennheten, og generert et bredt spekter av meninger og perspektiver. Fra sin innvirkning på dagliglivet til sin innflytelse på kulturelle trender, har Lorentz Eckhoff satt betydelige spor på ulike områder. Denne artikkelen vil søke å fordype seg i historien, virkningen og fremtidige implikasjoner av Lorentz Eckhoff, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet. Gjennom en detaljert og innsiktsfull analyse vil leseren kunne fordype seg i kompleksiteten og dimensjonene til Lorentz Eckhoff, og berike deres forståelse og perspektiv på den.
| Lorentz Eckhoff | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. okt. 1884[1] Drammen | ||
| Død | 25. sep. 1974[2][1] (89 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, professor | ||
| Barn | Øivind Eckhoff | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Lorentz Julius Holtermann Eckhoff (1842–1974) var en norsk litteraturviter i engelsk og fransk litteratur.[3]
Etter examen artium i 1902 gikk han Krigsskolen, før han ble cand.philol. i 1911 i engelsk og fransk litteratur. Eckhoff var lektor ved Aars og Voss' skole, Sigurd Hallings skole og Vahl skole. Studier i Frankrike førte til en doktorgrad (dr.philos.) i 1922 på en avhandling om Paul Verlaine og symbolismen. Universitetsstipendium fra 1922 til 1927. Eckhoff ble styremedlem i Norsk PEN 1930–35, i Alliance française Oslo 1932–63 og ledet En Verden sammen med Odd Nansen på 60-tallet. Lorentz Eckhoffs hovedbeskjeftilgelse var som professor i engelsk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo 1946–54.
Litteraturvitenskapelig produksjon
I 1928 gav Lorentz Eckhoff ut en samling essays, Førerne i vår tids franske litteratur med analyser av bl.a. France, Gide og Valéry. Et lite programskrift, Den nye litteraturforskning; syntetisk metode kom 1930. Hans hovedverk er De tre kulturformer er et stort anlagt kulturfilosofisk arbeid i tre deler: Adelsmannen (1938), Borgeren (1958) og En verden (1964). I 1939 utgav han en bok om Shakespeare, som i 1954 kom i engelsk oversettelse, Shakespeare: Spokesman of the Third Estate.
Eckhoff var prestesønn av slekten Eckhoff og fikk med sin hustru Halldis Bomhoff (Kronprins Olavs lærer) sønnene Karl, Øivind, Erik og Ivar.
Æresbevisninger
- innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1944
- ridder av den franske Æreslegionen 1936.
Utgivelser
- Joseph Bédier, Fortællingen om Tristan og Isolde (1919). Oversettelse fra fransk
- Paul Verlaine og symbolismen (1922). Dr.avhandling.
- Førerne i vår tids franske litteratur (1928)
- Panaït Istrati, Tistlene på Baragan, 1928. Oversatt fra fransk.
- Den nye litteraturforskning. Syntetisk metode (1930). Lærebok.
- William Shakespeare (1939)
- Adelsmannen (1938), Borgeren (1958) og En verden (1964). Trilogi om tre former for kultur.
- André Gide, 1947
- The aesthetic movement in English literature, 1959
- Antonius og Kleopatra, 1962
- Plautus, Pseudolus, 1962. Komisk oversettelse fra latin
- Pierre Teilhard de Chardin, Fenomenet menneske (1964). Oversettelse fra fransk.
Se også
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Lorentz Julius Holtermann Eckhoff, Norsk biografisk leksikon ID Lorentz_Eckhoff, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lorentz_Eckhoff
- ^ (no) «Lorentz Eckhoff» i Store norske leksikon