Lispund

I dag ønsker vi å ta opp temaet Lispund, siden dette er et tema som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Lispund er et tema som har vært tilstede gjennom historien, og har vært gjenstand for analyse og debatt på en rekke områder. I denne artikkelen foreslår vi å utforske i dybden de ulike dimensjonene til Lispund, med sikte på å gi leserne våre en omfattende og berikende visjon om dette emnet. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, inkludert dens implikasjoner i ulike aspekter av dagliglivet, har vi som mål å tilby et bredt og komplett perspektiv som lar oss bedre forstå viktigheten og virkningen av Lispund i samfunnet vårt.

Lispund er en gammel måleenhet for vekt.

Ordet er en forkorting av livlandsk pund, dvs det pundet som brukes i Riga. I Norge og Danmark tilsvarte lispundet 16 skålpund, mens i Sverige tilsvarte det 20 pund. Dette var trolig fordi det svenske pundet kun var på 425 gram. Forskjellen ble dermed bare ca. ½ kg.

20 lispund tilsvarte 1 skippund. Et lispund kunne igjen deles inn i 20 skålpund.

Ulike størrelser

Lispundet har, som de fleste andre gamle mål og vekter hatt ulik betydning og størrelse. Historisk i Norge:

  • Inntil 1683 - Lybske pund - 1 lispund = 14 pund = 6,78594kg.
  • 1613 - 1683 - Københavnerpund - 1 lispund = 16 pund = 7,96kg.
  • 1683 - 1861 - Danske felles pund - 1 lispund = 16 pund = 7,996kg.
  • 1861 - 1877 - Københavnerpund - 1 lispund = 16 pund = 8,0kg.

Se også

Litteratur

  • Språkrådet: «Åtte potter rømme, fire merker smør – Om gammalt mål og gammal vekt», I: Språknytt. Nr 4, 2006.

Eksterne lenker