I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Lindås prestegjeld. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi dykke ned i de viktigste aspektene ved Lindås prestegjeld. Vi vil analysere dets innvirkning på samfunnet, dets utvikling over tid og mulige fremtidige implikasjoner. Gjennom et detaljert og kritisk blikk vil vi prøve å avdekke mysteriene som omgir Lindås prestegjeld, og tilby leseren et komplett og berikende perspektiv på dette emnet.
Lindås prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nordhordland prosti. Det omfattet sogn i tidligere Lindås kommune, samt Austrheim og Fedje kommuner i Hordaland fylke, og hovedkirken var Lindås kirke.
Lindås' hovedsogn er nå en del av Alver kirkelige fellesråd, og underlagt Nordhordland prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Lindiáss sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Lindås prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden,[3] og besto fra denne tiden av hovedsognet Lindås med Myking[1], Austrheim, Fedje, Lygra og Sandnes annekssogn.[4]
Lindaas prestegjeld dannet grunnlaget for Lindaas formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]
Ved kgl.res. av 28. august 1875, ble det vidløftige prestegjeldet delt, ved at Sandnes sogn ble utskilt som et eget sognekall, gjeldende fra 1. januar 1876.[6] Videre ble Lygra sogn overført fra Lindås til Alversund prestegjeld i 1975.[4] Hundvin kirke i Lindås sogn ble vigslet 9. desember 1936.
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]