Levkippos

I denne artikkelen skal vi utforske Levkippos, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Siden oppdagelsen eller populariseringen har Levkippos skapt stor innvirkning på ulike områder, og skapt debatt og spørsmål rundt dens betydning, implikasjoner og mulige anvendelser. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse Levkippos og analysere dens relevans i det moderne samfunnet, samt dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Uansett om du er ekspert på feltet eller bare er nysgjerrig på å lære mer om det, vil denne artikkelen gi deg et detaljert og oppdatert innblikk i Levkippos.

Levkippos
Født5. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Milet (kildekvalitet: formodentlig)[1][2]
Død5. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseFilosof, fysiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetMilet
Levkippos på Commons

Levkippos (også Levkipp; født på 400-tallet f.Kr. i Milet, Elaia eller Abdera i Trakia[3]) var en gresk filosof.

Liv og virke

Diogenes Laertius skriver at Levkippos var elev av Parmenides' disippel, Zenon fra Elea[3][4]

Levkippos og eleven Demokrit regnes som grunnleggere av atomismen, men det er ukjent hvor mye Levkippos bidro med. Faktisk er så lite kjent om Levkippos at det lenge ble antatt at han bare var et pseudonym Demokrit brukte. Demokrit er derimot godt dokumentert, og siden han videreførte og videreutviklet Levkipps muligens rudimentære fundament, tilskrives teorien ofte Demokrit.

De fleste omtalene av tidlig gresk atomisme fra antikken refererer til Demokrit eller til begge i fellesskap. Epikur går så langt som å benekte at det fantes en filosof ved navn Levkippos, mens Aristoteles helt klart krediterer Levkippos for å ha lagt grunnlaget til atomismen.[3] Nyere historieforskning går ut fra at han har eksistert.

Atomismen

Levkippos utviklet formodentlig sin teori som svar på Zenons kjente paradoks om at bevegelse er en logisk umulighet, siden en mengde kan deles opp i uendelige mange fragmenter, og en uendelig mengde fragmenter kan ikke traverseres på en endelig tidshorisont. Zenon mente derfor at all endring er en illusjon, men Levkippos løste paradokset ved hjelp av en doktrine som sa at verden er bygd opp av atomoi, grunnleggende og udelelige partikler med tomrom mellom. Tomrommet beskrev atomistene som «ingenting», som en negasjon av materie,[5] og dette er den første kjente beskrivelsen av det som i dag kalles vakuum. Ifølge atomistene oppstår forandring/bevegelse på det observerbare planet når atomene reorganiseres i nye kombinasjoner, mens atomene selv forblir uendret.[3] I atomistenes versjon kan ikke atomene smelte sammen, men rikosjetterer når de kolliderer. Siden alle makroskopiske objekter er stadig skiftende kombinasjoner av atomer, er alt vi ser og erfarer foranderlig og forgjengelig, mens atomene selv varer evig.[5]

Opphavsmannen til den kjemiske atomlæren John Dalton valgte navnet «atom» på de minste bestandsdelene da han i 1803 presenterte atomlæren for Manchesters litterære og filosofiske selskap.

Litteratur

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leucippus
  2. ^ kildekvalitet formodentlig
  3. ^ a b c d Sylvia Berryman: «Leucippus» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2010)
  4. ^ Sousanna-Maria Nikolaou: «Die Atomlehre Demokrits und Platons Timaios. Eine vergleichende Untersuchung» i Beiträge zur Altertumskunde bind 112), Stuttgart 1998, s. 42.
  5. ^ a b Sylvia Berryman: «Ancient Atomism, 2. Leucippus and Democritus» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy (Winter 2011)

Eksterne lenker