| senofo språk | ||
|---|---|---|
| Geografisk fordeling | Vest Afrika | |
| land |
Elfenbenskysten (nord) Mali (sør) Ghana (vest) Burkina Faso (sørvest) | |
| genetisk tilhørighet | Senufo | |
| Underavdelinger |
Suppire – Mamara Karaboro Senari Kpalaga (Palaka) Tagwana – Djimini Nafaanra | |
|
| ||
Senufo -språkene omfatter omtrent 15 språk, snakket av Senufo -folket i det nordlige Elfenbenskysten , sørøst i Mali og sørvest i Burkina Faso . Et språkisolat, Nafaanra , snakkes også i det nordvestlige Ghana . Senufo-språkene regnes generelt som en gren av Gur, en undergruppe av Niger-Kongo-språkene og er knyttet til Vesten av Mandé-språkene , til Sør av Kwa-språkene og til Nord. av sentralgur-språkene .
Senufo-språkene ligner Gur-språkene i deres system av suffikser og substantiver og i distinksjonen av verb.
Senufo-språkene har blitt påvirket av Mandé-språkene på mange måter. Mange ord og grammatiske konstruksjoner har blitt innlemmet fra Mandé-språk som Bambara og Yulá . I likhet med Mande-språkene har Senufo-språkene en "Subjekt-objekt-verb"-konstituerende rekkefølge, i stedet for "Subjekt-verb-objekt"-rekkefølgen som vanligvis brukes i Gur -språkene og Niger-Kongo-språkene .
Delafosse (1904:192–217) var den første lingvisten som skrev om Senufo-språkene. Denne forfatteren bemerket at Senufo-språkene noen ganger hadde blitt overtatt for Mandé-språk , delvis på grunn av den omfattende bruken som Senufo gjør av noen Mandé-språk:
[L]a langue mandé s'est répandue parmi eux, des alliances nombreuses ont eu lieu... C'est là l'origine de la confusion que l'on a faite souvent entre Mandé et Sénoufo... alors que, au triple point de vue ethnographique, anthropologique et linguistique, la différence est profonde entre ces deux familles. (s.193)I de mest innflytelsesrike klassifiseringene av Westermann (1927, 1970[1952]) og Bendor-Samuel (1971), ble Senufo-språkene klassifisert som en del av Gur-språkene . Denne grupperingen begynte imidlertid å bli stilt spørsmål ved etter arbeidet til Manessy (1975). I 1989 uttalte John Naden i sitt panoramaarbeid om Gur-språkene at:
"[de] gjenværende språkene, spesielt Senufo, er kanskje ikke nærmere beslektet med Central Gur enn til Guang eller Togo-resten, eller enn disse til Central Gur eller Volta-Comoe" (1989:143).
De rekonstruerte tallene for forskjellige grupper av Senufo-språk er: [ 1 ]
| GLOSS | Tagwana-Djimini | Suppire-Mamara | Senari | karabobo | palaka | Nafaanra | PROTO- SENUFO | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Djimini | Tagwana | mamara | Shempire | Sìcìté | Supyire | Cebaara | Nyarafolo | w. | OG. | ||||
| '1' | nuŋgb͡a | nuŋgb͡e | nigĩ̀ | ingen | nìkĩ̀ | nìŋkĩ̀ | nibín | nīŋgb͡e | nɔ̀ni | nɔ̀ni | niŋgb͡e | nunu | *niŋgb͡ĩ |
| 'to' | ʃyɛn | syẽ | ʃɔ̃̀ː | ʃũːni | sɔ̃̀ːnì | ʃũ̀ːnì | uten | uten | ʃin | ʃyɔ̃̀ | sɔĩŋ | çíːn | *sɔ̃ːni |
| '3' | tãːri | tari | tãːrè | tãːri | tã̀ːrì | tã̀ːrè | tã̄ːrì | tã̄ːri | tjære | du | tãːri | táːrɛ̀ | *tãːri |
| '4' | tidʒ͡ɛrɛ | tityere | ʃiʃyɛ̀ːrɛ̀ | sicɛːrɛ | sìcɛ̀ːrì | sìcyɛ̀ːrè | sīcɛ̄rɛ̄ | sīcɛri | tɪhyɛ̀ːr | tíʃyàr | dʒ͡idʒ͡ilɛi | ɟíɟírɛ̀ | *ti-cɛ̀ːrè |
| '5' | kaŋgurugo | kogunu | kaguru | kaguru | kānkūrò | kaŋkuro | kāgūnɔ̀ | kōgunɔ̀ | bwɔ̀ | bwa | kangurugo | kúnɔ | *kankuro |
| '6' | kɔgɔlɔni | noli | gb͡aːra | gb͡aːni | gb͡āːrù | baa-nì | kɔ̀rɔ́nī | kɔ̀línī | k(ʋ)lɔ̀n | kwaɲ̀ | kugɔlɔŋ | kɔ́ɔ̀nánù | *kogo-ni <*kankuro+ni |
| '7' | kɔlɔʃyɛn | nasyẽ | gb͡aː-ʃɔ̃̀ː | gb͡aʃũːni | gb͡ārsɔ̃̀ːnì | baa-ʃũ̀ːnì | kɔ̀rɔ́sīːn | kɔ̀lisīːn | klɔʃìn | kwa-sĩ̀ː | kugɔlɔŋ sɔĩŋ | kɔ́ɔ̀náçíːn | *5+2 |
| '8' | kɔlɔtããri | natari | ʃɔ̃̀ːinnsjø | gb͡atãːri | gb͡ārtã̀ːrì | baa-tã̀ːrè | kɔ̀rɔ́tã̄ːrì | kàtã̄ːrì | kwɔtàːr̀ | kwa-tã̀ː | kugɔlɔŋ tãːri | kɔ́ɔ̀nátáːrè | *5+3 |
| '9' | kɔlɔdʒ͡ɛrɛ | natyre | niɡĩ̀fɔ̀kɛ | gb͡aɛːrɛ | gb͡ārsìcɛ̀ːrì | baa-sìcyɛ̀ːrè | kp͡ǎjɛ̄rɛ̄ | kàcɛ̄rì | wɔ̀dèfèr | kwa-ríʃyàr | kugɔlɔŋ dʒ͡idʒ͡ilɛi | kɔ́ɔ̀náɟirɛ | *5+4 |
| '10' | kɛ | kẽ kp͡rò |
kɛ | kɛ | kɛ̄ | kɛ̄ | kɛ́ː | kíɛ̀ | synkronitet | sĩʃye | kɔ́jɛ | kɛ́ | *kɛ |