Lelegere

I dagens verden er Lelegere et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike områder. I årevis har Lelegere vært en kilde til fascinasjon og studier. For øyeblikket har viktigheten av Lelegere fått en ny rolle på grunn av nyere fremskritt og funn på dette feltet. Enten fra et vitenskapelig, sosialt, teknologisk eller kulturelt perspektiv, er Lelegere et tema som fortsetter å vekke nysgjerrighet og generere flere spørsmål. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike fasettene og aspektene knyttet til Lelegere, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon av dette temaet som er så relevant i dag.

Lelegere (gresk Λέλεγες, Leleges) var et forhistorisk folk som hos antikkens skribenter ble omtalt ved siden av pelasgere og kariere som de innfødte folkene i sørvestlige Anatolia. Disse folkene var allerede i dette kystområdet i Lilleasia (dagens Tyrkia) da greske innvandrere kom dit i arkaisk tid.

Skillet mellom lelegere og kariere er uklart. I henhold til Homer var lelegerne en særskilt anatolisk stamme;[1] i henhold til Herodot var lelegerne et annet navn for karierne;[2] og i henhold til historikeren Filippos fra Theángela på 300-tallet f.Kr. kunne lelegerne ha forbindelse til Messenia på det greske fastlandet, og ble beseiret av karierne.[3]

Om dette gåtefulle folkets opphav rådde det uklarhet om allerede i antikken. De nevnes i de greske landskapene Akarnania, Aitolia, Lokris, Fokis, Boiotia, Lakonia, Elis, Messenia, Evvia, på kysten av Anatolia og selv på Kreta.

Det er antatt at navnet til lelegere ikke er et autonym, et navn dette folket benyttet på seg selv, i en lenge forsvunnet språk. Isteden var begrepet lulahi i bronsealderen benyttet i luvisk språk av hettittene i Anatolia i en hettittisk inskripsjon med kileskrift hvor prester og tempeltjenere ble beordret å unngå samtaler med lulahi og utenlandske handelsmenn.[4] Det er antatt at referansen er til fremmede. I henhold til en antydning fra forskeren Vitaly Shevoroshkin vil benyttelsen av begrepet til menn fra landområder bli til antikkens Karia og Lykia, «lelegere» ville deretter bli et forsøk på omskrive lulahi til gresk.

Senere tradisjoner rapportert hos Pseudo-Apollodorus' Bibliotheke,[5] og av Pausanias [6] er navnet avledet fra en eponymisk kong Lelex; i henhold til sammenlignbar etymologi er mytiske minner om en legendarisk grunnlegger gitt til nær samtlige greske stammer. Ken Dowden observerte at «Lelex og lelegerne, uansett deres historiske betydning, har fungert som et blank ark hvor det ble tegnet Lakonia og alt hva det betydde.» [7]

Referanser

  1. ^ Homer: Il. 10.429 hos Perseus
  2. ^ Herodot 1.171.
  3. ^ Fragmenta Graecorum Historicorum 741
  4. ^ Sturtevant, E. H. (1934): «A Hittite text on the duties of priests and temple servants» i: Journal of the American Oriental Society, 54.4 (Desember 1934:363-406), transkripsjon og oversettelse, s. 404: 41. «Let him avoid an early death, let him avoid the anger of the gods the talk of the populace... of the lulahi-men of the merchants...» («La ham unngå en tidlig død, la ham unngå gudenes vrede allmuens snakk... til luahi-menn av handelsmenn...»)
  5. ^ Pseudo-Apollodorus: 3.10.3
  6. ^ Pausanias: 3.1.1, 1.39.6; utlendingen Lelex kom fra Egypt, i henhold til Pausanias' informatorer.
  7. ^ Dowden, Ken (1992): The uses of Greek mythology, s. 81f.

Litteratur

  • Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
  • Kiepert, H. (1861): «Über den Volksstamm der Leleges» i: Monatsberichte Berliner Akademie, 1861, s. 114 (forsikrer at lelegerne var et innfødt folk og knyttet dem illyrere)
  • Deimling, K. W. (1862): Die Leleger, Leipzig. (plasserer deres opprinnelse i sørvestlige Anatolia og bringer dem således til Hellas, i all vesentlighet gjentar det antikke greske synet.)
  • Unger, G. F. (1863): «Hellas in Thessalien» i: Philologus, supplement. ii. (gjorde dem til fønikere)
  • Curtius. Ernst (1868-73): History of Greece, bind I. (utskilte en «lelegisk» fase i den begynnende kulturen i Egeerhavet).

Eksterne lenker

Autoritetsdata