Leirskredet i Gjerdrum 1924
I denne anledning går vi inn i den spennende verdenen til Leirskredet i Gjerdrum 1924, et tema som har fanget oppmerksomheten til forskere, fagfolk og allmennheten. Leirskredet i Gjerdrum 1924 har vært gjenstand for studier og debatt gjennom årene, det vekker bred interesse både i samfunnet og i det akademiske feltet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Leirskredet i Gjerdrum 1924 vært en kilde til refleksjon og analyse, og generert en rekke teorier og tilnærminger. I denne artikkelen foreslår vi å utforske de mange fasettene til Leirskredet i Gjerdrum 1924, og tar for seg alt fra dens historiske utvikling til dens implikasjoner i forskjellige sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming har vi som mål å belyse dette temaet som er så spennende og relevant i dag.
| Leirskredet i Gjerdrum 1924 | |||
|---|---|---|---|
| Dato | 21. oktober 1924 | ||
| Ulykkessted | Ask og Kankedalen | ||
| Tall | |||
| Omkomne | 2 | ||
 Leirskredet i Gjerdrum 1924 60°05′49″N 11°02′14″Ø | |||
Leirskredet i Gjerdrum 1924, også kalt «Kogstadfallet», var et kvikkleireskred natten mellom 20. og 21. oktober 1924, nord for Ask i Gjerdrum på Romerike i Akershus.[1][2][3] De fleste klarte å redde seg fra skredet, men en mann forsvant, og en kvinne ble så skadet at hun døde noen år senere.[3] Flere gårder ble ødelagt, og over 1600 meter vei ble ubrukelig.[3]
Man regner med at raset begynte på Øvre Kogstad like overfor garden Kogstadgropa, og så gled ned Kankedalen.[2] Leirvellinga gled til alle kanter hvor den kunne komme frem, og fulgte for det meste hoveddalen som ble fylt langt oppover dalsidene, for til slutt å havne i Gjermåa ved Hellen. Derfra fylle den elva både opp- og nedover.[2]
Raset tok med seg flere gårder.[2] Først tok raset gården Kogstadgropa hvor til slutt alle husene gled ut.[2] Nesten én kilometer derfra tok raset med seg telefonsentralen ved Hellen og smadret husene.[2] Deretter tok raset Toralf Grues gård som lå nedenfor.[2]
En ung mann fra Holter hadde syklet gjennom Kankedalen da raset gikk, og han ble aldri funnet.[2] Telefonistinnen på telefonsentralen klarte å komme seg ut av huset, men gikk ut i leirsørpa hvor hun ble sittende fast til hun ble reddet om morgenen.[2] Hun døde noen år senere av skadene.[2]
Omfang
Området som sank ned, var på omkring 40–50 mål.[3] Leiren stuvet seg opp på den motsatte dalsiden og dekket der et tilsvarende areal. I tillegg ble et område nedover Kankedalen og Gjermådalen på omkring 40 mål oversvømmet av leirsuppen.[3] Leirflommen var mellom 8 og 10 meter dyp og 60–70 meter bred over dalbunnen i Kankedalen.[3] På strekningen fra rasgropens kant til Gjermåa falt leirstrømmen 9,4 meter og var 600 meter lang.[3] På strekningen fra Kankedalen nedover Gjermåa til dammen ved Svendsrud dekket leirsuppen bortimot 120 mål, og leirmassene fylte ut elveleiet nedenfor Hellen så fossen der forsvant.[3]
En ny og forholdsvis kostbar bygdevei mellom Vestby og Kankedalen ble gjort ubrukelig i 600 meters lengde, og hovedveien til Nannestad som lå i Kankedalen, ble ødelagt i 1080 meters lengde.[3]
Referanser
- ^ Kirkeby, Birger (1974). Gjerdrum bygdebok. 3 : Bygdehistorie : Gjerdrums historie fra de eldste tider til ca. 1550. Kommunen. s. 20-21, 76.
- ^ a b c d e f g h i j Rud, Ole (1982). «II Istida og perioden etter den». Lokalhistorie for skole og heim i Gjerdrum. Lions Club. s. 18-19. ISBN 8299089905.
- ^ a b c d e f g h i Holmsen, Gunnar (1929). «Lerfaldet ved Kokstad i Gjerdrum». Lerfaldene ved Kokstad, Gretnes og Braa. Norges geologiske undersøkelse nr. 132. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug. s. 3-15.