I våre dager er Leif Helberg et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Over tid har det blitt et grunnleggende aspekt som påvirker mange aspekter av dagliglivet. Det er mange mennesker som har blitt påvirket av Leif Helberg, enten direkte eller indirekte. Av denne grunn er det svært viktig å fordype seg i alle aspekter knyttet til Leif Helberg for å forstå dens innvirkning på vår virkelighet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Leif Helberg, og utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser på forskjellige områder. På denne måten vil vi oppdage betydningen som Leif Helberg har fått i den moderne verden og hvordan det har blitt et tema for debatt og refleksjon i dagens samfunn.
Leif Helberg | |||
---|---|---|---|
Født | 4. aug. 1894![]() Trondheim | ||
Død | 9. juli 1963[1]![]() Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, journalist ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Leif Helberg (1894–1963) var en norsk politiker (H) og pressemann.
Han vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Trondheim. Han gikk Trondheim katedralskole, deretter Krigsskolen og studiet i statsøkonomi ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Han ble cand.oecon. i 1918. Han hadde da allerede arbeidet noen år i høyrepressen.[2][3][4]
Helberg var ansvarlig redaktør i Tønsbergs Blad fra 1918 til okkupasjonsmyndighetene erstattet ham med en NS-lojal redaktør i desember 1941. Da hadde redaksjonen allerede vært involvert i illegalt avisarbeid en stund (se Frimodige ytringer). Helberg kom under så sterkt press at han måtte flykte til Sverige. Etter frigjøringen i 1945 kom Tønsbergs Blad på nytt ut med Helberg som redaktør.[5]
Helberg hadde fra 1921 en deltidsstilling som sekretær for Høyres by- og fylkesorganisasjoner i Vestfold (fylkessekretær i Vestfold Høyre).[3][6] Han var medlem av bystyre, formannskap og skolestyre og formann i Tønsberg Høyre.[2][3] Han var ordfører i Tønsberg fra 1938 til han ble avsatt i 1940, men ble gjeninnsatt etter frigjøringen.[4]
Helberg var Høyres generalsekretær fra desember 1946 til 1956. Medlemstallet vokste, men aktiviteten i partiorganisasjonen var lav mellom valgene i de første årene etter krigen.[7] Han var også styreformann ved Høyres pressekontor/pressebyrå.[4] Han sa fra seg redaktørstillingen i Tønsbergs Blad i 1954 og ble generalsekretær på heltid. I 1956 sluttet han som generalsekretær, men var fortsatt tilknyttet Høyres kurs- og opplysningsvirksomhet.[8]