I dagens verden har Ledd fått betydelig betydning i flere aspekter av livene våre. Fra påvirkning på samfunnet til påvirkning på økonomien har Ledd vært et tema av konstant interesse for forskere, fagfolk og allmennheten. For å forstå omfanget og relevansen, vil denne artikkelen ta for seg ulike perspektiver og analyser på Ledd, utforske dens innvirkning i ulike kontekster og gi et omfattende syn på viktigheten i dag.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Ledd (lat. Articulatio) er bevegelige forbindelser mellom to eller flere knokler. Forbindelsene er dannet av tre typer; bindevev, brusk og ekte ledd. Bindevev danner blant annet mellombenshinnene mellom knoklene i underarmen og leggen og sømmene mellom de flate knoklene i kraniet. Brusk danner blant annet forbindelsene mellom de to hoftebena på hver side.
I ekte ledd er leddflatene atskilt ved en smal leddspalte, og knoklene i leddet kan gli eller rulle mot hverandre. Oftest er den ene leddflaten konveks og danner et leddhode, mens den andre er tilsvarende konkav og danner en leddskål, eller leddgrop. Leddflatene er kledd med leddbrusk som gjør dem glatte. Utenom leddflatene er knoklene bundet til hverandre ved en leddkapsel som lukker spalten til en leddhule.
Leddkapselen består av to lag. Ytterst er fiberkapselen av fast bindevev, som er festet til benhinnen og benet selv på begge sider av leddet. Innvendig er fiberkapselen kledd med en tynn hinne, synovialhinnen, som består av løsere bindevev. Cellene i synovialhinnen produserer en væske, leddvann eller synovia, som smører leddflatene så de glir lett mot hverandre. Ved betennelser eller annen irritasjon av synovialhinnen kan væskeutskillelsen øke betydelig. Dette medfører en smertefull utvidelse av leddhulen og kan også ledsages av feilstillinger av ledd og ekstremitet. Dette forekommer ofte i kneledd, og det er bedre kjent som «vann i kneet».
I mange ledd danner synovialhinnen slimposer kalt bursaer. I noen ledd er leddhulen delt i to ved en bruskskive, leddskiven, i andre (som kneledd) danner leddskiven en åpen leddring eller menisk. I enkelte ledd (skulder- og hofteledd) er leddskålen forstørret ved hjelp av en perifer bruskring som danner en leddleppe. Leddkapselen er forsterket av bindevevsbånd, ligamenter (leddbånd), utspent mellom knoklene og ofte innvevd i kapselen. De hindrer abnorme og ekstreme bevegelser i leddet. Voldsom overstrekning av kapsel og ligamenter fører til bristning (forstuvning), jevn og langvarig overstrekning til en permanent forlengelse (slengeledd). Både kapsel og bånd er rike på nerver og er meget ømfintlige. Bevegeligheten i leddet avhenger av formen på leddflatene.
Hengselledd har sylinderformede leddflater på tvers av knoklenes lengderetning (finger- og tåledd), dreieledd med sylinderformede leddflater i knoklenes lengderetning (ledd mellom albuben og spoleben), kuleledd med kuleformet leddhode (skulder- og hofteledd). Vi skjelner også mellom enkle og sammensatte ledd, stramme og frie ledd, en- og fleraksede ledd. Leddaksen er den eller de tenkte linjer som bevegelsene i et ledd kan foregå omkring.
I leddkapsler og ligamenter er spesielle sanseorganer, leddreseptorer, som registrerer bevegelsene i leddet og sender informasjon til sentralnervesystemet. Også sanseorganene i muskler og sener (muskel- og senespoler) nær ledd deltar i orienteringen om leddets stilling. Denne registrering og formidling av inntrykk kaller vi dyp sensibilitet (leddsans).